Familieterapeutene Annette Rugaard (til venstre) og Marit Grave Halvorsen tar imot tenåringer med spiseforstyrrelser og deres foreldre til behandling.

For hva gjør man som forelder når barnet strever med å spise? Hva gjør man når ungdommen ikke vil ha hjelp? Kanskje er det vanskelig å snakke med andre om spiseforstyrrelsen og man kjenner seg fanget i egen familie?
– Vi vet at foreldre kjenner på følelser som bekymring, maktesløshet, sorg, sinne, frykt, skam – eller til og med litt skyldfølelse, sier Marit Grave Halvorsen.
Hun er klinisk sosionom og familieterapeut ved Avdeling for familiebehandling ved Modum Bad. Sammen med kollega Annette Rugaard, klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie og familieterapeut, møter hun mange familier som kjemper med spiseforstyrrelse.

Motstridende følelser

Det er helt vanlig med motstridende følelser når man har et barn med spiseforstyrret atferd.
– På den ene siden er man sint og frustrert, på den andre har man en redsel for at ungdommen ikke blir frisk eller kan dø, sier Rugaard.
– En tanke som ofte kommer er: Hvorfor kan ikke ungdommen bare spise?
Grave Halvorsen erfarer at foreldre ofte har en frykt for å gjøre det verre.
– Noen er engstelige for å spørre eller snakke om mat, i frykt for at det skal trigge spiseforstyrrelsen. Andre slår seg til ro med at ungdommen spiser litt og tenker: “det er vel bedre med litt enn med ingenting”, noe som også kan fôre utholdenheten til spiseforstyrrelsen, sier Halvorsen.

Mot sykdommen, ikke ungdommen

I den familiebaserte behandlingen på Modum Bad er man opptatt av å skille spiseforstyrrelsen fra ungdommen, slik at ungdommen ikke «er» sykdommen, men rammet av noe utenfra.
– Vi må kjempe sammen mot sykdommen, ikke ungdommen, sier Rugaard og Halvorsen.
Spiseforstyrrelsen kan forstås slik at den gradvis tar over personligheten til den som er syk og påvirker hele familien.
– Gjennom behandling kan familien få hjelp til å ta tilbake historien om seg selv, sier familieterapeutene.

– Vi har sett effekten og verdien av å jobbe med hele familien når én av familiemedlemmene rammes av spiseforstyrrelse, sier de to familieterapeutene.

Rammer hele familien

Når én i familien er syk, vil det påvirke og berøre alle familiemedlemmer.
– Spiseforstyrrelse er en sykdom som rammer hele familien. Mat, måltider og vekt preger familielivet, sier Rugaard.
– Familiesamspillet preges i stor grad av sterke følelser som sinne, avvisning, fortvilelse og frustrasjon.
Spiseforstyrrelsen styrer familiens liv og den tar gradvis over kontrollen i familien. Sånn sett kunne man kanskje kalt et barns spiseforstyrrelse en familieforstyrrelse?

Familiebasert behandling

Modum Bad har det siste året startet et behandlingstilbud som tar utgangspunkt i Familiebasert terapi (FBT).
– Det tilbys unge mellom 15 og 18 år som strever med mat, og deres familier, sier Halvorsen.
– Vi har sett effekten og verdien av å jobbe med hele familien når én av familiemedlemmene rammes av spiseforstyrrelse. Foreldre møter erfarne terapeuter til samtaler, veiledning og mottar støtte. På denne måten kan de, sammen med ungdommen, kan ta kontroll over spiseforstyrrelsen.
Å være innlagt som familie i en døgnavdeling, gir ungdommen mulighet til å gå opp i vekt og jobbe med sin spiseforstyrrelse, samtidig som resten av familien også blir ivaretatt gjennom et helthetlig tilbud.

Familiene som kommer til behandling bor i disse villaene i Familielandsbyen.

Familien – en ressurs

Familiene deltar i flerfamiliegrupper.
– Flerfamiliegruppe er en del av behandlingen hvor flere familier deltar i felles gruppebehandling, forklarer Rugaard.
Sammen med egen familie og andre i lignende situasjon, får de kunnskap om sykdommen, deler erfaringer og utfordrer spiseforstyrrelsen gjennom ulike oppgaver og øvelser.
– Vi ser at dette er viktig fordi hele familien er viktig. Skal man jobbe med noe som er vanskelig i en familie, bør alle som tilhører familien bli sett og hørt, slik at de kan skape mening i sin tilværelse, sier Halvorsen.

Søskenerfaring

Søsken får mulighet til å motta informasjon om sykdommen. Like viktig er det kanskje å møte andre søsken som er i samme situasjon. Det familien erfarer sammen, kan de også dra nytte av i eget liv etter behandling.
– Som behandlere ser vi at familien er en helt nødvendig ressurs for å hjelpe ungdommen til å bli frisk. Målet er at foreldrene får støtte og kjenner styrke, slik at de kan stå tryggere i samarbeid, ledelse og bekjempelse av spiseforstyrrelsen, sier Rugaard.

Villa Danica er familienes felleshus.

Økende

Klinikkleder Pål Ulvenes ved Modum Bad sier spiseforstyrrelser blant unge har økt etter pandemien.
– Det forårsaker mye lidelse – og behovet for behandling ser ut til å være stort. Nå ser vi heldigvis at flere tar kontakt og søker behandling, men det ser ut til å være en forskjell i behovet i befolkningen og oppmøte til behandling, sier Ulvenes.
Han mener det er forståelig. For det er krevende å ta steget om å be om hjelp.
– Men det er også svært krevende å leve med en spiseforstyrrelse i familien.

06.03.24
info@modum-bad.no