Øystein Naper sitter her med et av Heinrich Arnold Thaulows håndskrevne brev og et av hans mange avisuklipp. Dette er fra Dagbladet 1882.
 

Innerst i kjelleren på Modum Bad sitter tidligere terapeut Øystein Naper med gulnede papirer, gamle bøker og album rundt seg. Naper graver i skjulte og godt bevarte hemmeligheter. De gamle badesedlene er noen av skattene. Det var den tidens resept, hvor gjestene fikk påført navn og sin vekt ved innkomst. Fru Winther på 115,5 kilo fikk for eksempel via badeseddelen forordnet både furunålsbad, nysilet melk, en mundful ris og en smule ”kjex”. Hun fikk også ordinert inntak av jernholdig myrvann flere ganger om dagen. I tillegg skulle hun inhalere eteriske damper og få gytjeomslag.
– Dette var helt typisk for den behandling badegjestene fikk den gangen, forteller Naper.

En gammel badeseddel med forordning av blant annet jernvann tre-fire ganger om formiddagen og to ganger om ettermiddagen.

Håndskrevne brev

De gamle papirene som Naper nå blåser støvet av, utgjør en stor del av Modum Bads historie.
– En historie som er vel verdt å ta vare på for ettertiden, sier Naper.
På hans for tiden overfylte kontor dukker de opp, den ene kuriositeten etter den andre. For det er unektelig litt spesielt å sitte med grunnlegger og overlege Heinrich Arnold Thaulows håndsskrevne brev i hånden. Eller bla i gamle album fra 1896 med private bilder fra opphold på Modum Bad og utflukter til området rundt. Samlingen inneholder også datidens forseggjorte brosjyrer, som reklamerte for behandlingen og alle herlighetene ved St.Olafs Bad.
– Et av de mest spennende bildene vi har i samlingen, er dette trykket fra 1857, sier Naper og trekker fram et såkalt ”håndkolorert” bilde. Bildet er fra tiden før fotografier var vanlig, og viser det gamle badehuset ”Villa Union” – det første huset Thaulow bygget på Modums Bad, og som lå der utendørsbassenget befinner seg i dag.

Det håndkolorerte trykket som er et av de eldste fra Modum Bad, og som viser Villa Union i 1857. Bygningen lå der utendørsbassenget ligger i dag. 
 

Ryddet sti

Etter over 40 års tjeneste ved ”Badet” som bl.a sjefsykepleier, og senere terapeut og kulturansvarlig, har Naper i sitt nedtrappingsår før han blir heltids pensjonist, fått helt andre arbeidsoppgaver. Det siste halvåret har han tilbrakt mye tid utendørs med å rydde den gamle stien ned mot Kaggefossen. Der har han også snekret nye trapper og utsiktsplattform i den bratte skråningen, slik det var i salige Thaulows tid. Her vandret fornemme fruer i flotte kjoler på sine turer mellom badeseansene for å trekke inn den helsebringende og ozonrike luften fra furutrærne. Og ikke bare fine fruer – de gamle papirene fra St.Olafs Bad forteller at de også hadde friplasser for de såkalt ”ubemidlede”.
Hele Modums historie
-Modum Bads historie utgjør interessante blader i norsk medisinsk historie og kulturhistorie, og er selvsagt også en viktig del av kommunens historie, sier Naper. Mange i bygda jobbet ved St.Olafs Bad, som badekoner, med rengjøring og med matlaging. Flere i bygda var engasjert i frakt av gjester til og fra stedet. – Den gangen kunne folk komme over Tyrifjorden med dampbåt fra Sundvollen, forteller Naper. Eller de kom med tog til Vikersund stasjon. Både ved dampskipsbryggen og jernbanestasjonen sto hestedrosjene klare for å frakte gjestene opp Badeveien.

De 200 naturforskerne som Thaulow inviterte fra Kristiania i 1886 fikk denne frokostmenyen.

Inviterte 200 naturforskere

Blant de mange dokumentene som er tatt vare på, dukker det opp en uvanlig og rikholdig frokostmeny fra 1886. Den forteller at gjestene ble servert både bjørneskinke, huldrepølse med klosterost og nisseklubb med tatersaus. Menyen ble satt sammen ved en helt spesiell anledning, da den initiativrike Thaulow inviterte 200 deltakere fra en skandinavisk naturforskerkongress i Christiania til Modum Bad. Thaulow fikk satt opp ekstratog til Sandvika og fraktet halve følget videre med hest og vogn til Sundvollen og deretter på dampskip over fjorden. Andre igjen ble fraktet med lokaltog til Vikersund stasjon. Thaulow holdt en ekstra flott middag for sine gjester. Neste morgen serverte han den spesielle ”Norsk Frokost Dagen derpaa”. Deretter ble alle gjestene fraktet videre med ekstratog til Sandefjords Bad, som Thaulow også eide. – Det hele ble betalt av Thaulow og var rett og slett et stort PR-stunt, mener Naper.

Regnskapsføring anno 1880.

Visste du at Modum Bad hadde sin egen mølle på 1800-tallet?
 

Fylkesarkivet

En avtale med fylkesfotograf Bjørn Johnsen skal nå sikre at alle de gamle fotografiene – forøvrig en helt unik samling – og en del av de historiske papirene og brevene blir avfotografert, registrert, beskrevet og bevart for ettertiden. Kopier av det hele vil bli lagret elektronisk i fylkesarkivet, som allerede har tatt vare på mange dokumenter og fotografier fra Modum Bads historie.
Naper vil bruke vinteren til å dokumentere og skrive ned historien slik han har lært den å kjenne. Mange gamle fotografier har allerede fått sin plass på veggene på Modum Bad, men det kan bli flere. Kanskje man kan åpne for en utstilling? Og hvem vet, kanskje blir det også en bok?
– Jeg har hatt et 100 siders manus liggende i mange år allerede. Muligens et pensjonistprosjekt, humrer Naper.

Datidens "brochure" som reklamerer for St.Olafs bad på Modum.

Minnebok fra 1894: "Når du ser på denne klat, så tænk på meg som den har sat. Din hengivne Veninde."

Tre "badekarer" som mest sannsynlig brukte kvistene de har i hendene til å "piske" badegjestene. Det ga god blodsirkulasjon.

To ansatte damer ved St.Olafs bad på en av de mange balkongene.

Unge krocketspillere i parken.

 

Fakta om Thaulow:
Heinrich Arnold Thaulow 1808 – 1894
Kom fra velstående embetsmannsslekt
Født i Slesvig i Nord-Tyskland (den gang del av Danmark-Norge)
Fetter av Henrik Wergeland og Camilla Collett
Medisinsk embetseksamen 1833
Introduserte badeterapien i Norge
Lege ved Blaafarveværket fra 1839-1867
Ble rik på inntekter fra Nakkerud nikkelgruver
Grunnla Sandefjords Bad i 1837 og Modums Bad (St. Olafs Bad paa Modum) 1857
Gravlagt på Modum Bad med størsteparten av sin familie