Anna Luise Kirkengen fikk blomster og takk fra adm.direktør Ole Johan Sandvand.

-Anna Luise Kirkengen ble invitert til å holde Gordon Johnsens minneforelesning fordi hun har vært en pioner, sa direktør Ole Johan Sandvand da han ønsket hovedpersonen og en fullsatt festsal velkommen til årets minneforelesning.
-Kirkengen ser noen sammenhenger som forklarer hvordan krenkede barn blir syke voksne. Hun har vært en pioner i forhold til å kjempe for at det sentrale skillet i helsesystemet, mellom somatiske og psykiske lidelser, bygges ned, sa Sandvand.

Kraftfull formidler

Fra det øyeblikket Kirkengen inntok talerstolen i Festsalen, inntok hun også hele salen med sin kraft. Hun engasjerte, rørte, forklarte og informerte. Hun delte av sin fagkunnskap, og av sine erfaringer som menneske og praktiserende lege. På et vis sprengte hun alle grenser for hvor mange grunnleggende problemstillinger det er mulig å formidle gjennom historiske hendelser, pasientfortellinger og personlige historier i løpet av en liten time, og likevel ha publikum med seg. Om formidlingen var kompleks, var likevel utgangspunktet enkelt:
– Jeg vet noe om følgene av krenkelser tidlig i livet. Det har vært kjernen av mitt forsknings- og legearbeid de siste tjue år. Min medisinsk orienterte utlegging er forankret i en ikke-medisinsk dimensjon, nemlig menneskelig integritet, sa Kirkengen.

Et nådens barn

Anna Luise Kirkengen ble født i et sønderbombet Tyskland i 1946. Fordi alle voksne var og følte seg skyldige, vokste barna opp i en atmosfære av fortielse, skam, sorg og uoppgjørbar skyld.
-Vi lærte oss å lytte etter hullene. Vi ble eksperter på det som var mistenkelig i kraft av et fravær fra de voksnes samtaler.  Vi visste at hullene handlet om smerte og sannheter ingen kunne bære, fortalte Kirkengen. 
Kjærligheten førte henne til Norge i 1975. I sin legepraksis møtte hun pasienter, som sammen med medisinsk sett ubestemmelige plager, bar sine egne hull med seg inn i konsultasjonene. Den gradvise erkjennelsen av at krenkende erfaringer etterlater varige spor, ansporet til et doktorgradsprosjekt basert på samtaler med 34 brukere av incestsentra. Avhandlingen ble forsvart ved Universitetet i Oslo i 1998.

Barndomsforgiftning

I løpet av siste tiår har en rekke studier gitt vitenskapelig belegg til det Kirkengen, ut fra sine observasjoner, hadde omtalt som barndomsforgiftning. Et liv i permanent alarmberedskap og fundamental uttrygghet, kommer til uttrykk i en vedvarende funksjonsforstyrrelse.
-Det skjer i samarbeidet mellom sentrale hjernedeler, hypofysen og binyrebarkene, forteller Kirkengen.
Kroppens vev og organer blir oversvømt med stresshormoner, og langtidsvirkningene er alarmerende: Krenkende barndomsopplevelser kan føre til en lang rekke alvorlige sykdommer som hjerte- og karsykdommer, lungekreft, leversykdommer, angst, depresjon og psykoser.

Født sånn og blitt sånn

Hvis Harald Eia hadde snakket med Modum Bads minneforeleser før han laget programmet ”Hjernevask”, hadde kanskje programmet og etterfølgende samfunnsdebatt blitt helt annerledes. Da hadde Eia nemlig fått vite at hvorvidt vi er ”født sånn eller blitt sånn”, er et uvitenskapelig spørsmål.   -Epigenetikkens fagfelt gir oss stadig økende innsikt i hvordan våre gener ikke er determinerende, men disponerende. Gener kan slås av eller på.
Om de kommer til uttrykk eller ikke, kommer an på innflytelser fra miljøet i videste forstand. Alvorlige hendelser i livet og vanskelig oppveksterfaringer er åpenbart betydningsfulle i den sammenhengen.  Utfordringen er å forstå mekanismene og forholdene som henholdsvis skader eller beskytter nervesystemets plastisitet.
-Vi snakker om en formbarhet som tillater tilpasning gjennom hele levetiden.

Erfarte krenkelser

Samtaler med seksuelt misbrukte mennesker har lært Kirkengen at selv om seksuelt misbruk kan oppfattes som en type hendelse, og er en kategoribetegnelse i juridisk og sosiologisk forstand, så vil den enkelte alltid ha sin egen erfaring.
-Det betyr at vi må erkjenne at hvert menneske må bli møtt med forståelse for at de trenger noe særegent, noe vi ikke kan tenke ut på forhånd – uten å lytte til fortellinger fra innsiden.
Dette gjelder også hver og en av de nesten 700 menneskene som ble rammet av de uhyrlige hendelsene på Utøya.
– Jeg håper, sa Kirkengen, at deres behandlere oppfatter at kroppen deres var med i erfaringen av redsel, panikk, kulde, utmattelse, skjelving og nummenhet – selv om kroppen ikke var pepret med kuler. De har alle inkorporert Utøya, om jeg kan si det slik, men hver på sin måte.

Skaket inn i celler og vev

Ordet traume betegner en skakende erfaring. Og vi tenker ikke at vi er skaket. Vi er skaket helt inn i våre celler og vev. Det skyldes det faktum som biomedisinen inkludert psykiatrien synes å overse: vi er i verden som kropper, og vi kroppsliggjør vår livsverden uavlatelig, og så lenge vi lever.

Tekst: Kristin Tafjord Lærum
Foto:  Unni Tobiassen Lie
Badeliv nr 3/2011
 

Anna Luise Kirkengen (i midten) sammen med Gordon Johnsens barn (fra venstre): Irene Engelstad, Helen Christie, Einar og Synnøve Johnsen (svigerdatter).