Par som blir lagt inn til par -og familiebehandling ved Familieavdelingen er ofte i denne situasjonen – at de er helt overveldet av følelser som gjør dem stresset, utmattet og overveldet. På spørreskjemaene pasientene fyller ut ukentlig, skårer de høyt på spørsmål som: “Følelsen er å være fortvilet er så intens at den tar helt over” og “følelsen av å være fortvilet eller opprørt skremmer meg”. Så hvordan kan vi best møte parene som er aller mest slitne og overveldet? Hva trenger de for å få mest mulig ut av innleggelsen hos oss?

 

“Det som gjør parene stresset kan ha ulike kilder”

 

Ulike stresskilder

I løpet av tiden jeg har jobbet i Avdeling for familiebehandling ved Modum Bad, har jeg lagt merke til at det som gjør parene stresset kan ha ulike kilder. Summen av stresset er ofte høy, men årsakene til at man er stresset kan ligge både innenfor og utenfor familien. Det kan være fysisk sykdom, at barna deres strever, minoritetsstress, vansker knyttet til jobb, bolig og økonomi, psykiske lidelser, konflikt i parforholdet, samspillsvansker og mye, mye mer.

Påvirker hverandre

Hun fortsetter:
– Dessuten vil det som er utenfor, påvirke det som er innenfor og omvendt. For eksempel at dårlig økonomi kan føre til at man krangler mer om hva man skal bruke penger på. Eller at konfliktnivået i forholdet er så høyt, at det går utover helsa og jobben ved at man blir sykemeldt. Familiemedlemmer påvirker hverandre, og partnerne i et par påvirker hverandre på ulike måter over tid.

 

“Familiemedlemmer påvirker hverandre, og partnerne påvirker hverandre på ulike måter over tid”

 

Det jeg er interessert i, er å undersøke hvordan disse stressfaktorene påvirker paret og familien mens de er innlagt til behandling hos oss. Hvordan kan vi gi best mulig hjelp i disse situasjonene? Kan vi jobbe med ytre og indre stress samtidig? For eksempel koble på NAV eller en sosionom for å jobbe med familiens økonomiske utfordringer, samtidig som vi i terapitimene jobber med å redusere konfliktnivået.

I startgropen

Jeg er helt i begynnelsen av forskningsperioden min, så jeg er ikke sikker hva svarene er enda. Planen min er å spørre pasienter, kollegaer og forskere om hvordan de tenker og forstår disse fenomenene. Kanskje får jeg bekreftet det jeg allerede tror eller kanskje blir jeg overrasket. Uansett utfall, mener jeg at det er viktig å reflektere rundt hvordan vi forholder oss til verden utenfor terapirommet. Jeg ser frem til å lære mer om dette i årene som kommer.

Av psykologspesialist og stipendiat ved Familieavdelingen, Joanna Rzadkowska

info@modum-bad.no