Hvordan hjelpe pasienter som grubler og bekymrer seg mye?

Mange pasienter opplever at de mister kontrollen over tanker og følelser. Hvordan kan man hjelpe?

Nyhetsartikkel publisert 09/02/16

Psykolog og Ph.D-stipendiat Sverre Urnes Johnson ved Avdeling for angstlidelser (her fotografert på hengebrua ved Kaggefossen)jobber med angstpasienter og ønsker å sammenligne to typer behandling for å finne ut hvilken som gir best effekt. - Målet for forskningsprosjektet er å øke forståelsen og kunnskapen rundt behandling av sammensatte angstlidelser. Vi ønsker også å undersøke effektene av henholdsvis metakognitiv terapi og kognitiv terapi, sier Johnson. Badeliv nr 2/2013.

Psykolog og Ph.D-stipendiat Sverre Urnes Johnson ved Avdeling for angstlidelser vil undervise om metakognitiv terapi i Kildehuset 1. april.

Mange pasienter opplever at de mister kontrollen over tanker og følelser.  Oppmerksomheten fokuseres mot det som oppleves som truende, farlig eller negativt, noe som kan føre til frykt eller tristhet.

Ulike mestringsstrategier for å mestre vanskelige følelser og tanker kan i mange tilfeller virke kortsiktig. Unnvikelse er en strategi som ofte forsøkes for å redusere frykt eller tristhet. Alkohol kan være en annen strategi, men dessverre opprettholdes bare problemet. Dette mønsteret omtales i metakognitiv terapi som «kognitiv oppmerksomhetssyndrom (KOS)» og består av bekymring, grubling, fokusert oppmerksomhet på farer og trusler, samt uhensiktsmessige mestringsstrategier.

Ny terapiform
Ved hjelp av metakognitiv terapi har mange fått god hjelp.
– Det er en relativt ny terapiform som foreløpig har svært lovende resultater ved behandling av rekke psykiske lidelser, forteller psykolog Sverre Urnes Johnson ved Modum Bad.
I motsetning til andre terapiformer, for eksempel kognitiv atferdsterapi, fokuserer ikke metakognitiv terapi på innhold i kognisjoner, men på pasientens tankestil for eksempel i form av prosesser som grubling og bekymring.

Utfordre antakelsene
-I metakognitiv terapi fokuseres det på de opprettholdende faktorene som fører til at pasienter velger å gruble og bekymre seg. Man møter disse faktorene på en annen måte, sier Johnson.
Han kommer med noen eksempler: «Hvis jeg tenker igjennom ting, så er jeg forberedt» eller: «Hvis jeg analyserer det som har skjedd, så får jeg et svar».
-Dette omtales som positive metakognisjoner, forklarer Johnson videre.
-Negative metakognisjoner omhandler derimot tap av kontroll og en følelse av fare – for eksempel ” hvis jeg ikke klarer å stoppe og tenke, så klikker det for meg” eller ” jeg klarer aldri å stoppe tenkningen”. Ved hjelp av metakognitiv terapi kan man utfordre forskjellige antakelser som opprettholder det negative mønsteret (KOS). Deretter etablerer man nye mestringsstrategier når negative tanker og følelser dukker opp.

Holder kurs
Psykolog Sverre Urnes Johnson Johnson vil 1. april 2016 holde et kurs i metakognitiv terapi i Kildehuset ved Modum Bad. Ved å delta på kurset får du en grunnleggende forståelse av metakognitiv terapi, du lærer å sette opp å sette opp en metakognitiv kasusformulering og du lærer teknikker for å arbeide med grubling og bekymring i terapi.
Johnson har gjennomført en treårig utdannelse i metakognitiv terapi i Manchester og har bred erfaring med behandling av angstlidelser. Han er leder i Norsk Forening for Metakognitiv terapi. I tillegg til å drive egen praksis, foreleser han også om behandling av angstlidelser ved Universitet i Oslo. For tiden er han ansatt som Ph.d-kandiat ved Universitet i Oslo og Modum Bad i «Prosjekt dobbeltkompetanse». Johnson har ansvar for en randomisert kontrollert studie som sammenligner effekten av henholdsvis metakognitiv terapi og kognitiv atferdsterapi ved behandling av komplekse angstlidelser.

Les mer om seminaret og meld deg på her.

infoleder@modum-bad.no
09.02.2016

 

 

 

Share Button
Print Friendly and PDF