Gry Stålsett, psykologspesialist, Kildehuset/Modum Bad

 

Tilfeldigheter, nysgjerrighet, gruppepress, risikosøkende atferd, gradvis medikamentavhengighet, sykdom eller bruk av medikamenter for å kunne prestere mer. Det er mange veier inn i rusen.

Å ta drivkreftene på alvor

Å jobbe med et rusproblem er like mye et forsøk på å avdekke hva som driver en til rus. Hvilke følelser og hvilke eksistensielle temaer øker risikoen? Hva kan føre til tilbakefall, og hva skal til for å finne veien til å bli ”sjef i eget hus”?
I følge psykiater Irvin D. Yalom er de grunnleggende eksistensielle temaer; forholdet til døden, mening, frihet og ensomhet. I en hverdag hvor en vil komme unna grunnleggende temaer i eget liv, velger noen rusen.
 

Ensomhetssmerten

Ensomhetssmerten kan være overveldende for mange. Yalom beskriver tre former for ensomhet; den eksistensielle, den interpersonlige og den intrapsykiske.
Den eksistensielle – som den aleneheten vi alle må forholde oss til; at vi dør alene. Den interpersonlige – som kan handle om manglende tilhørighet og ensomhet. Og den intrapsykiske – som er den ensomhet en føler i forhold til de nærmeste. Den siste er for mange den mest smertefulle.

Skammen, skylden og løgnen

Skammen og skylden som følger rus og løgn, forsterker ensomheten. Det skumle med skammen er at den går på hele identiteten; jeg ER feil, sier skammen. Jeg gjorde en feil eller unnlot å gjøre noe riktig, sier skylden. Disse følelsene fører til tilbaketrekning og en blir mer alene med den eksistensielle smerten.
Det er ens eget selvforhold som må stå på dagsorden i behandling. Da kan man få tak i de emosjonelle driverne av rusbehovet. Hvilke eksistensielle tema er sentrale? Hvilke følelser? Er det meningsløsheten og tomheten, er det sorgen over ulevd liv eller det som gikk i stykker, er det skammen eller skylden?
Å finne frem til andre måter å forholde seg til livssmerten på, er en del av å styrke robustheten når trangen kommer.

De gode følelsers problem

For mange mennesker er det når det gode trer inn i ens liv, at en blir glad i noen, føler gode følelser eller nærhet til andre, at angsten og smerten kommer.  Det kan være at smerte forbindes med gode følelser, for det var hver gang en gledet seg til jul eller far kom hjem, at skuffelsen kom og det vonde skjedde. Kanskje er det noen sorger som må sørges over, for at en igjen skal tørre å føle det gode.
Noen sprekker nettopp når en begynner å kjenne håp og tilknytning. Da kommer skammen og redselen for å bli avvist, og man kan bli selvsaboterende og ruse seg. Det å få mot til å eksponere seg for det gode, tåle angsten og skamfølelsen samt den overveldende smerten i sorgen, blir da en naturlig del av en prosess for å kunne motstå tilbakefall til rusen.
Følelser er hukommelse og driver en til handling – noen ganger dessverre til rusadferd. Rusbehandling er hukommelsesarbeid; det å identifisere kjernen i eksistensielle temaer og følelser hos den enkelte for å kunne oppnå en annen følelsesregulering enn gjennom rus.

Skamraseriet

Skammens destruktive kraft kan føre til at en angriper både andre og seg selv. Mange vender raseriet innover i selvstraffende atferd. Vi ser også at mange menn ikke tidsnok har fått diagnosen depresjon. Den blir ikke like lett identifisert bak en irritabel alkoholdrikkende manns atferd.
Det er også mange av de samme driverne bak annen selvskadingsatferd som stadig blir mer og mer utbredt. Vi har en vei å gå i samfunnet, psykiatrien og i rusfeltet for å se under overflaten. Hvilken livssmerte er det som driver og som går på eksistensen løs?

Ønsker du å komme i kontakt med Gry Stålsett for et foredrag eller kurs? Ta kontakt med Kildehuset på: kurs@modum-bad.no