Høsttanker for samlivet
FRA SAMLIVSBLOGGEN: Paret har alt de ønsker seg. Likevel har overskuddet og den fortrolige nærheten visnet og blitt erstattet av slitenhet, irritasjon og avstand. Parrådgiver Anne Dahl deler noen av sine betraktninger om denne grå høststemningen som kan henge over et parforhold.
“Å dele innsideopplevelsen av vårt parforhold, si noe om savn og hjelpeløshet, kan forløse positive grunnstemninger i oss og mellom oss” skriver parrådgiver Anne Dahl i dette innlegget.
Gjev meg handa di, ven, når det kveldar
«Gjev meg handa di, ven, når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.
La dei ljose og venlege tankar
fylgje oss inn i draumars land.
Lat varmen frå ein som er glad i deg
tenne stjerner i myrkaste natt.
Gjev meg handa di ven når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.»
Sondre Bratland har skrevet denne stemningsfulle visa, som uttrykker akkurat det vi trenger nå når det går mot høst. Nå er det tid for varme, nærhet og kjærlige håndtrykk fra en som er glad i deg.
Årstidene kan brukes som et gjenkjennelig bilde på samliv. Våren har noe lyst og lett over seg og rommer forventning, vekst og glede! Så kommer sommeren – og livet folder seg ut frodig og fargerikt. Det vi plantet gror nå frem, og vi kan glede oss over gode frukter av vårt strev. Høsten står for dør og hverdagslivet tar til igjen. Lufta blir kjøligere, blomstene visner og mørket siger på.
Noe viktig har blitt borte på veien: «Vi er ikke kjærester lenger, knapt nok venner, men mest prosjektmedarbeidere»
Jeg samtaler hver uke med par og noen forteller en liknende historie om parforholdet sitt. De hadde en god start, fylt av lys og varme, forelskelse og glede. Kjærestetiden var spennende, morsom og forventningsfull. Alle forutsetninger var til stede for et rikt og solid samliv. Noen fikk etter hvert de barna som de ønsket seg. Gode utdannelser og meningsfylte jobber hadde de også fått, og et hyggelig hjem dannet en god og trygg ramme rundt den heldige familien.
“De har tilsynelatende ingenting å klage over! Men noe skjer”
I tillegg til alle disse godene, forteller de om alt rundt dem som også er godt, av harmoniske familieforhold, nettverk av venner og brukbar økonomi. Dette er et privilegert par – og de har tilsynelatende ingenting å klage over! Men noe skjer.
Det er ingen tvil om at dette familielivet i full blomst krever sine voksenpersoner fullt ut. Sånn er det bare. Småbarnsfaser med lite søvn, mye omsorgsarbeid og et aktivitetsnivå som fyller opp hver ledige stund. Hjemmet kan oppleves som en underbemannet bedrift. Det er givende, men likevel en krevende jobb for begge foreldrene. Så hva har skjedd? Hvorfor oppsøker paret samlivsveiledning?
Noe viktig har blitt borte på veien: «Vi er ikke kjærester lenger, knapt nok venner, men mest prosjektmedarbeidere» kan det høres ut som. Gleden, overskuddet og fortrolig nærhet har visnet, og de gode kvalitetene vi husker fra oppstarten har blitt erstattet av slitenhet, irritasjon og avstand. Høststemningen henger som en grå tåke over paret. Hvordan har vi endt opp her? Noe har blitt borte underveis, eller i hvert fall bortgjemt under alle de gode forutsetningene. Hvorfor har vi det ikke bedre når vi har det så godt?
“Hvordan kan vi finne tilbake til hverandre igjen, eller kanskje finne frem til noe nytt mellom oss?”
Par i 40-årene er i en utsatt fase. Så mye er oppnådd! Det har nok kostet slitasje, travelhet og slitenhet. Men de har jo investert i hverandre over lang tid. Så mye kan gå tapt!
“Hvordan kan vi finne tilbake til hverandre igjen, eller kanskje finne frem til noe nytt mellom oss?”
Å dele innsideopplevelsen av vårt parforhold, si noe om savn og hjelpeløshet, kan forløse positive grunnstemninger i oss og mellom oss.
Jeg berømmer par som kommer og ber om hjelp, og som mobiliserer motivasjon og vilje til å leve bedre sammen. «Vi kan ikke gi opp nå, vi må jo prøve!»Ja, la oss sammen forsøke å skape en klimaendring i dette stemningsbildet! Rammen og forutsetningene for samlivet ser så tilsynelatende gode ut, men innholdet og innsideopplevelsen står ikke i forhold til fasaden? Alle par er forskjellige, og det finnes ingen enkel oppskrift på gjenopplivning eller vedlikeholdsarbeidet. Vi er forskjellige personlighetstyper og uttrykker vår godhet for den andre på ulike måter. Ikke alle er så flinke med ord og kanskje lite trent i forstå dypere følelser.
“Kommunikasjon er noe mer enn teknikk og redskap. Det er en holdning inne i deg selv”
Men kommunikasjon er noe mer enn teknikk og redskap. Det er en holdning inne i deg selv – et ønske om å forstå, se og ta hensyn til den andre! Å våge å bryte tausheten, stille spørsmål til den andre, lytte til hverandre uten å gå i forsvar, våge å fortelle om egen sårbarhet. Droppe anklagene, men være ærlige i klagen! «Jeg føler meg ensom» er et utsagn som kan vekke medfølelse og ømhet hos den andre. «Du er aldri her» – vekker forsvar og avstand.
Å dele innsideopplevelsen av vårt parforhold, si noe om savn og hjelpeløshet, kan forløse positive grunnstemninger i oss og mellom oss. Hvis begge to aktivt, men på hver sin måte erstatter tilbaketrekning, avvisning og isolasjon med tilstedeværelse for den andre, inkludering av den andre, fellesskap med den andre, så vil det merkes! Så kan høsten sakte, men godt, bli fargerik og med en ny innevarme!
«Varme tankar og hender som trøystar,
er som sol over frosen jord.
Kjenne varmen frå ein som er nær deg,
gjev langt meire enn store ord.
Lat varmen frå ein som er glad i deg
tenne stjerner i mørkaste natt.
Gje meg handa di ven når det kveldar.
Det blir mørkt og me treng ei hand.»
Anne Dahl
Parrådgiver Anne Dahl skriver innleggene på Samlivsbloggen. Hun er teologutdannet og jobber for tiden som parrådgiver ved Modum Bads kurs- og kompetansesenter. Se flere innlegg fra Samlivsbloggen her.
Ønsker du å bestille parsamtale eller -rådgivning? Ta kontakt på kurs@modum-bad.no eller via denne nettsiden.
