(Navnet “Ellen” er ikke pasientens egentlige navn, men brukes i samråd med henne i artikkelen for å anonymisere.)

«Ellen» vokste opp i en stor by på Østlandet. Som barn var hun i stallen hos shetlandsponnien sin så ofte hun kunne.
– Der falt jeg til ro. Det var som om hesten og jeg kunne kommunisere uten ord. Jeg lå ofte på ryggen til ponnien min. Hun stod helt rolig – rommet hele meg. Det ga meg trygghet.

– Et gjennombrudd

Da «Ellen» kom til traumebehandling for tre år siden, ble det et sterkt møte med hestene på Modum Bad. I hesteterapien opplevde hun det hun kaller et gjennombrudd.
– Det var fantastisk. Terapeutene brukte dyrene som verktøy og førte oss gjennom utrolig nyttige øvelser. Hester responderer og «leser» oss umiddelbart. Vi kan ikke skjule hvordan vi har det. De krever din oppmerksomhet fullt og helt.

 

“Hester responderer og «leser» oss umiddelbart. Vi kan ikke skjule hvordan vi har det”

 

Gjenopplevde

Under behandlingsoppholdet var «Ellen» preget av sterke flashbacks. Hun gjenopplevde ting fra barndommen som hun hadde fortrengt.
– Opplevelsene kom tilbake stykkevis og delt. De fragmenterte delene ble til en historie– min historie. Kroppen min husket.
I sitt innerste mørke hadde «Ellen» gjemt opplevelser som ingen barn skulle ha. Overgrep i nære relasjoner, overgrep fra myndighetspersoner – fra spedbarnsalder til tenårene.

Krystallhjem

– Advokaten kalte hjemmet vårt for et «krystallhjem». Alt så perfekt ut fra utsiden, men det skjedde grusomme ting der.
«Ellen» har minner om mange barn samlet til selskaper. Med bind for øynene og hendene bundet, ble de dopet. Overgrep skjedde. Personer som var til stede, er ikke villige til å prate med henne nå.
– De fornekter ikke, men vil ikke høre mer om det. Noen sier jeg er blitt sprø.

“Advokaten kalte hjemmet vårt for et «krystallhjem». Alt så perfekt ut fra utsiden, men det skjedde grusomme ting der”

 

Grensesetting

Da hun første gang sto i hesteinnhegningen på Modum Bad, var hun sammen med fagpersoner som kjente hennes historie.
– Min første tanke var å klappe hestene. Jeg ble i stedet bedt om å kjenne etter hva som skjedde i kroppen min da miljøterapeut Linda nærmet seg med hesten.
– Jeg skulle bestemme når hesten skulle stoppe. Da opplevde jeg at det ikke lenger var en hest som kom mot meg – det var «noe». Jeg ble fysisk uvel og hadde intense følelser før jeg klarte å si: «Jeg trenger at du rygger». Det ga en mestringsfølelse. Grensesetting, det å «ta plass» og uttrykke behov, ble noe å jobbe med.

Nye erfaringer

Da overgrepene pågikk var ikke «Ellen» i stand til å sette grenser eller komme seg unna.
– Hesteterapien ga meg nye erfaringer. Jeg kunne si nei, stopp og til og med be om mer plass rundt meg. Undervisningen vi fikk om hva som faktisk foregår i hjernen var viktig. Jeg hadde behov for å forstå hvordan det var mulig å fortrenge i så mange år – og finne en vei til å bli bedre.

Samspill med hestene

Samspillet med de ulike hestene fremkalte forskjellige følelser og minner.
– Jeg trodde jeg var god på å vise og håndtere følelser. I møte med hestene ble jeg kjent med hvordan det virkelig sto til. Jeg husker jeg var anspent da jeg nærmet meg en av hestene, tårene rant. Da jeg til slutt stakk nesa helt inn i manken, skjedde det noe magisk! Jeg slapp et dypt sukk og lot tårene strømme ut. I det øyeblikket sukket også hesten dypt, som om den responderte. Jeg falt helt til ro – det samme gjorde hesten.
Samværet med hestene førte til at «Ellen» fikk lukket opp sin innerste dør.
– Jeg lærte hvordan minner lagrer seg og kommer til uttrykk gjennom kroppen. Hodet kommer etter.

Til politiet

Selv om flere av overgriperne er døde og saken foreldet, har «Ellen» nå fortalt alt til politiet.
– Det hjelper å få det ut. Jeg har levd uten å være bevisst minnene, men tegnene var der. Jeg var gift, hadde to sønner, jobbet som leder for et firma og hadde et godt liv. Jobbing ble min mestringsstrategi. Jeg var en perfeksjonist. Men jeg har vært livredd hele livet. Redd for å leve, ta for mye plass, ikke være god nok. Selv om det var grusomt, var det en befrielse å få frem alt som var fortrengt.

 “Jeg har levd uten å være bevisst minnene, men tegnene var der”

 

Støtte

I dag er «Ellen» nesten helt ufør, men holder seg litt i jobb for å holde tak i hverdagen.
– Nå har jeg klare minner om det som skjedde og har ikke lenger så mange flashbacks. Men følelsene mine trigges fortsatt og jeg jobber med å takle dem. Noen ganger stopper kroppen opp og jeg blir nesten lam. Hverdagen er fremdeles utfordrende, men heldigvis har jeg en fantastisk mann og sønner som støtter meg. Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært uten dem.

– Oppriktig omsorg

52-åringen er veldig takknemlig for behandlingsoppholdet på Modum Bad.
– Det var avgjørende. Jeg fikk omsorg for sjel, kropp og sinn. De ansatte er gode, profesjonelle og har et ekte engasjement. Jeg fikk en fornemmelse av hvem jeg egentlig er og muligheten til å la det vokse frem. Selv om jeg fortsatt går i terapi, er det lov å tro at jeg kan bli frisk. Jeg er nysgjerrig på livet, har lyst til å lære og oppdage nye ting. Livet er fortsatt verd å leve, avrunder «Ellen».

– En viktig hjelper

– «Ellens» historie gir et godt bilde på hva HSP virkelig er, og hvilken effekt den har, sier miljøterapeut Linda Valvatne Sveen.
– «Ellen» møtte et dyr som speiler hennes indre liv. Hesten svarte på hennes følelser og kroppssignaler, ikke på det hun tenkte eller ønsket. På denne måten ga hesten henne mulighet til å få kontakt med deler av hjernen der traumeminnene ligger, sier Sveen.

Kontakt med følelser

Hesten blir en viktig hjelper for å få økt kontakt med følelser, kroppsfornemmelser og relasjoner – som er hovedutfordringer traumeoverlevere har.
– HSP er en terapiform som treffer pasienter med kompleks PTSD godt. Vi jobber med å koble kroppen til hodet.

Høy sensitivitet

Hvordan kan en hest ta oss med på en slik reise? Svaret ligger i hestens natur, mener Sveen.
– Den er et pattedyr, det vil si at den deler de to nedre delene av hjernen med oss mennesker. Vi snakker om den autonome, sansende hjernen som vi kaller reptilhjernen (hjernestammen, lillehjernen) og følelseshjernen som vi kaller pattedyrhjernen (det limbiske system). I pattedyrhjernen finner vi blant annet tilknytningssystemet og følelser.
Hesten er også et byttedyr og det gjør at den har en høy sensitivitet ovenfor aktivitet i det autonome nervesystemet.
– Hesten er alltid samstemt i sitt indre og ytre og vil derfor alltid utrykke seg autentisk og direkte tilbake til mennesket, avrunder miljøterapeuten.

Les mer om Traumeavdelingens behandlingstilbud her.

 

Teksten her hentet fra magasinet Badeliv nr 2/2019. Du kan abonnere gratis på Badeliv. Bestill magasinet her.

18.12.19
infoleder@modum-bad.no