Den gode sirkelen – behandling og forskning
Hva er grunnen til at klinikere og behandlere ønsker forskning til tross for belastningene den medfører?
– Det er en krevende øvelse å aktivt innføre og utforske nye behandlingsmodeller, sier Asle Hoffart, seniorforsker og professor ved Modum Bad.
For behandlerne medfører forskningen ekstra arbeidsoppgaver, stabil tilstedeværelse, disiplinert utøvelse og usikkerhet. Det medfører også eksponering av manglende ferdigheter under opplæring, veiledning og nøye overvåking gjennom enveisvinduer og videoopptak. Umiddelbart kan en tenke at det er for slitsomt og krevende å innføre nye behandlingsmodeller. Likevel deltar Angstavdelingen nå i sin femte kontrollerte sammenligning av behandlingsmodeller siden 1992.
Frustrasjon
I tilbakeblikk ser jeg at hver ny behandlingsmodell springer ut av en sentral frustrasjon og hjelpeløshet hos oss behandlere. Fordi vi sto hjelpeløse og redde da pasienter hadde sterke panikkanfall, lærte vi oss den kognitive modellen for panikklidelse. Etter dette kunne vi si til nye pasienter: “Jo fortere du får angstanfall sammen med oss, jo bedre kommer du i gang med behandlingen”. Fordi vi var frustrerte da pasienter med invalidiserende sosial angst hadde lite utbytte av å utsette seg for sosiale situasjoner, innførte vi den kognitive modellen for sosial fobi. Den forteller at pasientene først må få hjelp til å komme ut av bobla av selv-fokus før de kan oppdage noe nytt i sosiale situasjoner.
– Behandlingsforskning består ofte i passivt å observere og måle det som allerede foregår. Eksempelvis hvordan pasienters symptomer endrer seg gjennom behandlingsopplegget. En langt mer krevende øvelse er aktivt å innføre og utforske nye behandlingsmodeller, sier Asle Hoffart.
Usikkerhet
Enkelte pasienter med posttraumatisk stresslidelse kom med i opplegget vårt. Deres sterke “flashbacks”, der de gjenopplevde det forferdelige traumet, skapte usikkerhet. Nye modeller lærte oss da hvordan vi kunne hjelpe pasienten ut av traumeopplevelsen til den trygge situasjonen her-og-nå. Nylig så vi flotte eksempler på hvordan sykepleiere i vår angstavdeling gjorde dette i programmet “Helene sjekker inn” på NRK TV.
Vi hadde vanskeligheter med å hjelpe pasienter som bekymret seg og grublet overdrevent. Innføring av metakognitiv terapi (vektlegging av tanker som dreier seg om tanker og følelser) hjalp oss her.
Ny forståelse
På denne måten gir de nye modellene ny forståelse og effektive grep der vi som behandlere og pasienter trenger det mest. “Den gode sirkelen” mellom kliniske utfordringer, innføring av nye behandlingsmodeller og testing av disse modellene gjennom forskning er bærebjelken i Angstavdelingen.
Visse ting må være på plass for å få “den gode sirkelen” til å snurre. Forskerne må også være behandlere. I innføringen av ny behandlingsmodell må forskeren lære seg modellen sammen med behandlerne. På den måten vil de også dele usikkerheten ved å gjøre det en ennå ikke kan.
«Hver ny behandlingsmodell springer ut av
en sentral frustrasjon og hjelpeløshet hos behandlere»
Samarbeid
Forskerne må ha ekstra gode samarbeidsevner. For meg har det vært morsomt å se hvordan unge psykologer har latt seg oppdra av sykepleierne – for så å bli godtatt og kunnet lede innføringen av nye modeller.
De nye modellene må gi svar på kliniske utfordringer. De må være forståelige, lite mystiske og gi grunnlag for et godt samarbeid med pasientene. Kvalitet i gjennomføring må sikres ved intens øvelse, for eksempel gjennom rollespill, og ved at opplæring og veiledning gjerne gis av de mest framtredende ekspertene på modellene. Eksempelvis har David M. Clark fra Oxford Universitetet i England og Elizabeth Hembree fra Universitetet i Pennsylvania, USA veiledet i Angstavdelingen.
Tilbakemelding
Tilbakemelding må være en del av opplegget. Regelmessige målinger av symptomer og de trekk en søker å påvirke (katastrofetanker, uhensiktsmessige løsningsatferder) gis som tilbakemelding til behandlere og pasienter. På denne måten kan behandlerne justere behandlingen underveis. Ledelse på alle nivåer, fra teamledere til direktør, må være dedikert til forskningen og beskytte mot alle ytre forsøk på å utvanne opplegget.
Felles nysgjerrighet
“Den gode sirkelen” skaper en felles nysgjerrighet på resultatene. Hvilken modell gir i gjennomsnitt best resultat? Er det sånn at mindre selv-fokus hos en person med sosial fobi, målt på torsdager, fører til mindre sosial angst, målt på neste mandag? Et positivt funn her bekrefter nytten av hjelp til å komme ut av selv-fokus.
Som motvekt til de krevende trekkene ved den aktive behandlingsforskningen, gir den gode sirkelen en felles motivasjon til kunnskap, en opplevelse av å være til hjelp der det trengs mest, og en stolthet over særlige ferdigheter.
Skrevet av Asle Hoffart,
professor og seniorforsker ved Modum Bad
(Artikkelen er hentet fra magasinet Badeliv nr 2/2018. Ønsker du gratis abonnement – klikk her)
04.02.19
infoleder@modum-bad.no
