Det er angst det handler om for Asle Hoffart, og da først og fremst agorafobi. Navnet kommer fra antikkens Hellas der agora var markedsplasser og samlingssteder der møttes for å diskutere filosofi og politikk. I psykologien betyr agorafobi frykten for åpne plasser eller sosiale situasjoner med mange mennesker til stede.
Nå leder Hoffart tre prosjekter knyttet til sitt spesialfelt. Hoffart er mentor og veileder for forskerne som driver prosjektene – og skriver en god del av materialet selv også.
– Jeg tar det som blir til overs, sier Asle Hoffart.

Ettertraktet ekspert
Spesialist i klinisk psykologi, veileder, forsker og fagutvikler ved Modum Bad og professor II-stilling ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Hoffart har nok titler til å sprenge rammene for et vanlig visittkort. Seniorforskeren er likevel usedvanlig beskjeden på egne vegne. Her er det ingen store ord om egne forskningsprosjekter eller utgivelser av bøker og artikler. Eller som Hoffart selv sier:” Det har da blitt noen skriverier gjennom årene”.

Faktum er at Hoffart er en av de ledende psykoterapiforskerne i Norge og er anerkjent over hele verden for sitt banebrytende arbeid med terapiprosess og -resultat. Han er blant de virkelig store navnene innen feltet sosial angst og panikk med agorafobi. På internasjonale kongresser står navnet Hoffart ofte på ønskelisten over ettertraktede forelesere.

Men det er ikke alltid de får det som de vil. Hoffart har nemlig bestemt seg for å begrense reisevirksomheten så mye som mulig. Han har studenter og prosjekter han skal følge opp ved Forskningsinstituttet ved Modum Bad. Dessuten har han det aller best når han er hjemme.
– Ja, jeg reiser mindre og mindre. Jeg synes det er trivelig å være her i bingen, sier Hoffart.

Høy kvalitet
”Bingen” er Modum, både yrkesmessig og privat. Hoffart er fra Øst-Modum, og da psykologistudiene var unnagjort var det tilbake dit han ville. Nå har han vært ansatt ved Modum Bad siden 1984. De siste 14 årene har han i tillegg vært knyttet til Universitetet i Oslo der han underviser og veileder studenter og stipendiater. Hoffart synes det er stas at mange av studentene havner i forskningsmiljøet ved Modum Bad.
– Ledelsen er flink til å legge til rette for forskning. Derfor har vi også fått et forskningsmiljø av høy kvalitet som studenter og stipendiater blir nysgjerrige på, sier Hoffart.
 

Selv har han har hele tiden jobbet som terapeut parallelt med forskningsprosjektene. Han er veldig fornøyd med den tette koblingen mellom forskning og terapi som en finner ved Modum Bad.

Sosial angst – en allmenn lidelse
Hoffart fant tidlig ut han ville jobbe med angstlidelser. Han opplevde at pasientenes angstproblemer medførte sterke plager samtidig som disse problemene fikk forholdsvis liten oppmerksomhet i psykiatrien.
– Panikkanfall og den fobiske unnvikelsen er begge deler svært konkrete ting å gripe fatt i , noe som tiltalte meg, forteller Hoffart, som begynte å fordype seg i panikkangst og fortsatte med sosiale fobier. Han tok doktorgraden i panikk-agorafobi i 1990.

– Sosial angst er den mest utbredte av alle angstlidelser. Det ligger i sakens natur at folk med denne formen for angst kvier seg for å oppsøke hjelp. Da har de gjerne hatt problemer over lang tid, sier han.

Hoffart opplever at volumet og hyppigheten av angstlidelser har vært ganske stabil de siste tiårene.
– Men samfunnsutviklingen påvirker nok i noen grad hvor mye angst som utløses, og i hvilken grad angsten oppleves som ødeleggende og hemmende. Jo, større krav samfunnet stiller til for eksempel sosial kompetanse påvirker naturlig nok opplevelsen av å ha sosial angst.

Mindre prat – mer handling
Hoffart er ikke i tvil om at kognitiv terapi bør dominere i alle former for angstbehandling.
– Det ” her og nå- orienterte” gjør at teapien fungerer godt for angstpasienter.
Alle angstlidelser er preget av katastrofetanker, og de gjør hva de kan for å unnvike visse situasjoner. Behandlingsmessig er det mye å hente i å oppsøke situasjonen der angsten utløses og hente erfaringer fra det. Kjernen i kognitiv behandling er mindre prat og mer handling. Det passer bra i slike sammenhenger, sier Hoffart.
Det er flere forskningsmiljøer i Norge som forsker på sosial angst, men Forskningsinstituttet ved Modum Bad er det eneste som jobber med kontrollerte studier av kognitiv terapi ved panikk agorafobi. Og behandlingen virker. Tre av fire pasienter med panikkagorafobi blir vesentlig bedre.

Stadig noe nytt
Hoffart og hans kolleger jobber hele tiden for å gjøre behandlingen enda bedre. Nå er Hoffart nysgjerrig på å finne ut av hvordan akupressur kan brukes i traumebehandling.
– Jeg kunne tenke meg og utforske forskjellige behandlingsmetoder for traumepasienter. En sentral metode i dag er å gå gjennom traumeminnet igjen og igjen for så etter hvert å kunne legge det bak seg. Klinisk erfaring viser at slik visualisering fører til raskere følelsesendringer hvis det kombineres med å trykke på meredianpunkter samtidig. Det kunne vært veldig spennende å forske mer på dette, mener seniorforskeren.

Fakta om Asle Hoffart:
* 58 år
* Seniorforsker ved Forskningsinstituttet, Modum Bad og professor ved Universitetet i Oslo.
* Hoffart har utgitt bøkene ”Se deg rundt! ” (2008) som er en selvhjelpsbok for mennesker som sliter med sosial angst og sammen med flere behandlere ved Modum Bad ”A residental interpersonal treatment for social phobia” . Han har publisert over 80 vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter.
* Forskningsinteresser: Psykoterapiforskning, prosess og resultat i kognitiv terapi, angstlidelser inkludert PTSD, forholdet mellom teori og klinisk praksis, filosofiske grunnlag for psykoterapi m.m.

Hva er sosial fobi?

Sosial angst dreier seg i all vesentlighet om frykten for å dumme seg ut framfor andre og dermed bli bedømt negativt. Denne angsten for andre mennesker er svært menneskelig, den angår oss alle. Mer eller mindre skyhet og sjenerthet er utbredt blant folk. Noen situasjoner, slik som å holde en tale i et selskap, skaper angst hos de fleste. Samtidig er det slik at noen plages langt mer enn andre. Da snakker vi ofte om at den sosiale angsten blir en sosial fobi, en psykisk lidelse.

Det vesentligste trekket ved sosial fobi er en tydelig frykt for sosiale situasjoner der en tror en kan komme til å opptre på en pinlig måte og dermed bli bedømt negativt av andre. I bestemte sosiale situasjoner framkalles nesten alltid en angstreaksjon. Når personen er ute av de fryktede sosiale situasjonene, erkjenner han eller hun at frykten er overdreven og urimelig. De fryktede sosiale situasjonene blir enten unngått eller utholdt med sterk angst. Diagnosen gis bare dersom unnvikelsen av, frykten for og gruingen for sosiale situasjoner forstyrrer ens daglige rutiner, fungering i arbeid/utdanning eller sosialt liv i betydelig grad. Eller vedkommende må være betydelig plaget av den sosiale angsten, for eksempel ved at han eller hun gjennom mesteparten av døgnet tenker på og gruer seg til oppgaver på jobben.

Hentet fra boken SE DEG RUNDT!

Badeliv nr 2/2010

Tekst/foto: Marit Kleppe Egge

 For spørsmål/bestilling av Badeliv, kontakt: infoleder@modum-bad.no