Flukten fra følelser

Det kan være tøft å kjenne på følelser – så tøft at noen flykter fra dem.


Psykolog Linne Melsom *** Local Caption *** Til intervju om flukt fra følelser i Badeliv nr 2/2016
– Vi mennesker har ulik sårbarhet og ulike følelser som vi synes er vanskelige, sier psykolog Linne Melsom.

 

– Hvorfor er følelser så viktige, psykolog Linne Melsom?

– Følelser er helt sentralt i menneskers motivasjon. De signaliserer hva som viktig for oss og hjelper oss å kommunisere til andre hva vi trenger og motiverer oss til å handle. Sinne hjelper oss til å sette grenser, mens gråt kan bidra til å bearbeide tap og utløse omsorg. Følelser hjelper oss til å håndtere livet, med både gode og vonde sider.

– Hvilke historier kommer pasientene med til Avdeling for depressive lidelser?

– Felles er at de strever med depressive plager. Det er flere grunner til dette, og bakgrunnen deres er veldig ulik. Mange har opplevd vedvarende belastninger i livet. Det kan være omsorgssvikt, utrygge oppvekstsvilkår, mobbing på skolen, problematiske kjærlighetsrelasjoner eller store belastninger på jobb. Det kan også være større tap, som tap av barn eller ektefelle. Noen kommer med eksistensiell eller religiøs problematikk. For mange er det ikke enten eller, men både og. For noen er det også mer usikkert hva som har utløst plagene.

– Hvilke følelser flykter de fra?

– Det varierer fordi vi som mennesker har ulik sårbarhet og ulike følelser vi synes er vanskelig. Generelt opplever mange at sinne og sorg, men også positive følelser som selvmedfølelse og nærhet, er vanskelige følelser. Ofte flykter man fra følelser når det er flere følelser samtidig, for eksempel når man er sint på de man er glad i.

 

«Når følelser oppleves sterke, ukjente og uhåndterbare,
kan de oppleves som farlige, og da er en naturlig respons å flykte»

 

– Hvorfor forsøker de å flykte?

– Det å kjenne, tolerere, håndtere og uttrykke følelser kan være vanskelig, blant annet fordi man ikke har fått hjelp til dette tidligere. Når følelser oppleves sterke, ukjente og uhåndterbare, kan de oppleves som farlige, og da er en naturlig respons å flykte. Hvis en liten gutt alltid blir møtt med ”store gutter gråter ikke” når han er lei seg, vil han kunne legge lokk på sin tristhet. Det vil kunne vekke angst for avvisning eller skam, som gjør at han senere flykter fra tristhet. Hvis dette mønsteret vedvarer til voksen alder, kan det bli vanskelig å sørge over tap, og søke trøst og støtte når han trenger det.

– På hvilken måte kan man flykte fra følelser?

– Man kan flykte ved å rømme på et indre plan, ved å tenke bort eller bortforklare hendelser der følelsene vekkes, i stedet for å kjenne på dem. Man kan benytte seg av ytre måter å flykte på, ved å lindre med alkohol og rus, mat eller overdreven trening. Å sove mye og være svært passiv, kan også være en måte å numme hele følelsessystemet på. På et mellommenneskelig plan kan vi flykte ved å isolere oss, bli kalde og distanserte, eller å utslette oss selv. Effekten av å flykte er at det «skrur av» følelsene og ubehaget som følelsene vekker på kort sikt.

– Hvorfor gjør det av og til så vondt å kjenne på følelser?

– Å kjenne på følelser innebærer å reagere på og erkjenne både gode, men også vonde realiteter ved livet. Det kan være smertefullt. Det aktiverer også bevisste og ubevisste minner om tidligere hendelser om å ha blitt forlatt, straffet, skadet eller avvist, og kan vekke andre smertefulle følelser som angst, skyld, skam og forrakt. Følelser kan oppleves vondt og ubehagelig og kan assosieres med skadelige handlinger, som vold eller selvskading. Likevel er det viktig å understreke at følelser i seg selv ikke er farlige.

– Hvordan kan fagpersoner hjelpe?

– Vi kan se på hvilke måter pasientene flykter fra følelsene sine på. Ofte er fluktstrategiene ubevisste. Første del av hjelpen blir å bevisstgjøre og motivere til å ikke flykte. Da vil ofte ubehagelige følelser som angst, skam og skyld øke, og vi må hjelpe pasientene med å regulere disse. Målet er å få tak i de underliggende følelsene som aktiverer oss, som sinne, sorg, nærhet og selvmedfølelse. Da kan vi bearbeide tidligere situasjoner og få håndtert det som kan komme på en annen måte. Hos oss får de erfaring med å kjenne på, tolerere, håndtere og uttrykke følelsene.

 

«Første del av hjelpen blir å bevisstgjøre
og motivere til å ikke flykte»

 

– Hvordan kan familie og nærmiljø hjelpe?

– Familie og nærmiljø er jo ikke terapeuter, og skal heller ikke være det. Alle mennesker trenger likevel gode medmennesker og støtte rundt seg. Familie og nære relasjoner trenger også å ivareta egne behov og følelser. Av og til flykter vi fra følelser sammen, og da kan det være godt å samarbeide om å ta tak i og se på disse.

– Hvordan kan man demme opp for og forebygge flukt fra følelser?

– Gode erfaringer, der følelser blir akseptert, er verdifulle erfaringer. Det betyr ikke at alle måter å håndtere og uttrykke følelser på er akseptert. Men åpenhet der ulike følelser kan tåles og deles uten at det oppleves farlig, galt eller skamfullt, vil kunne forebygge flukt.

– Kan det forebygges i tidlig alder?

– Ja, her har foreldre et særlig ansvar, men også andre voksen-personer i barns nærhet. De kan hjelpe barna til å tåle følelser ved å anerkjenne og sette navn på dem, samt hjelpe til å lage sammenhengen mellom hendelsen, følelsene de får og gode måter å uttrykke dem på. Dette vil kunne ufarliggjøre følelsene og er viktig i forebygging.

21.12.16
infoleder@modum-bad.no

(Teksten er publisert i Badeliv nr 2/2016)

Share Button
Print Friendly and PDF