Bruce Wampold, som er tilknyttet Modum Bad som forskningsleder, fikk prisen for beste artikkel 2013 i tidsskriftet Psychotherapy.

Bruce Wampold har mottatt  pris for beste artikkel i Psychotherapy for 2013 med tittelen: ”The good, the bad, and the ugly: A 50-year perspective on the outcome problem.” Den 7. mai holder han kurs om tematikken i Kildehuset på Modum Bad. Les mer her.

Wampold er professor ved University of Wisconsin i Madison, USA. I 2010 ble han tilknyttet Forskningsinstituttet ved Modum Bad som ny internasjonal veileder. Fra 1. juni 2011 ble ansvaret utvidet til å omfatte forskningsledelse på deltid, med Terje Tilden som assisterende forskningsleder med ansvar for daglig drift. Les mer om Wampold her.

Historisk tilbakeblikk

Bruce tar i den prisbelønte artikkelen et historisk tilbakeblikk til kontroversene mellom Hans Eysenck og Hans Strupp på 1950- og -60-tallet. Eysenck hevdet ut fra sin forskning at psykoterapi ikke var virksomt, mens Strupp hevdet ut fra sin forskning det motsatte. På tross av en formidabel økning i psykoterapiforskning med mer avanserte metoder siden den gang, viser Bruce at elementer fra denne debatten fortsatt er gyldige.

The good

– Det gode («the good») med denne debatten er at vi må ønske kontroversielle syn velkommen, sier assisterende forskningsleder Terje Tilden.
– Vissheten om at andre forskere vil være kritiske til vårt arbeid, bidrar til at vi gjør vårt ytterste for å frambringe forskning av høyest mulig kvalitet som er robust nok til å tåle den forventede kritikken. Det er også et gode at forskning med overbevisende tyngde kan vise til at psykoterapi generelt er virksomt. Selv dataene til Eysenck viste i ettertid at hans tolkninger var feil.

Hvorfor virksomt?

Tilden mener det også er et gode at en innen psykoterapiforskningen er godt i gang med å undersøke hvorfor terapi er virksom, altså virknings- eller endringsmekanismer.
–  Fordi vi ved Modum Bad har innført standard forløpsundersøkelse, samt at flere behandlingsgrupper anvender hyppige målinger underveis i behandlingsforløpet, står vi sterkt rustet til å bidra med økt kunnskap om forholdet mellom prosess og resultat, noe som feltet nå etterspør.

The bad

Det dårlige («the bad») er at utviklere av terapimodeller, verktøy og tilnærminger har en egeninteresse i at deres egne produkter får størst mulig utbredelse, noe som både handler om profitt og prestisje.
– Når disse utviklerne samtidig er forskere hvor de sammenlikner sin metode opp mot en annen, kommer nesten uten unntak egen metode best ut. Dette er ikke forskningsjuks, men en iboende tendens som synes å favorisere det en selv tror mest på. En bør derfor være ekstra kritisk til den forskning der modellutviklere er involvert, samt til forskning som konkluderer med forventede funn.

The ugly

Det stygge («the ugly») kommer til syne når en bevisst unnlater å søke etter eller å vektlegge forskning som ikke favoriserer det en selv liker best eller tror mest på, mener Tilden.
– Det er stor variasjon i forskningsfunn, og leter en lenge nok, vil en kunne finne forskning som støtter sitt syn. Enkeltstudier bør imidlertid ikke tillegges avgjørende vekt med mindre disse inngår i meta-analyser eller oversiktsartikler som kan gi en overordnet konklusjon om hva som er hovedtendensen i funnene.

Tilden tror artikkelen fikk sin pris fordi Wampold minner oss om sentrale etiske og metodiske aspekter ved psykoterapiforskning som ikke bare var aktuelt for 50 år siden, men som vi må være bevisste på og kritiske til også i dag.
– Kritikk er slik sett et nødvendig gode (”good”) både internt og eksternt for at forskningssamfunnet skal unngå å havne i fallgrubene ”bad” og ”ugly”, avrunder Tilden.