Sykehusprest Inger Ma Bjønnes deler ut perler til de fremmøtte under håp- og verdighetsgudstjenestene i Olavskirken.

En perle i lomma

Sykehuspresten fyller døpefonten med perler i ulike farger og størrelser hver gang hun holder håp- og verdighetsgudstjeneste. Derfra hentes perlene opp og legges over i skåler, som sendes rundt. De fremmøtte kan velge én perle hver. – Mange tar med seg perlene hjem. De forteller at de har dem i vinduskarmen, i lommen – eller har gitt dem videre til noen andre som trenger dem, sier Bjønnes.

Tråkket  på

Håp- og verdighetsgudstjenestene ved Modum Bad er inspirert av guds-tjenester arrangert av Kirkens Ressurssenter mot vold og overgrep. Ofte er det mange til stede som har opplevd mye vondt. – Noen har opplevd at mennesker brukte sin autoritet og myndighet til å manipulere og skaffe seg makt over en, både sjelelig og åndelig. Andre har opplevd seksuelle krenkelser, og må leve med følgene av de svik andre har utsatt dem for, forteller Bjønnes. Hun ønsker gudstjenesten skal være med å gi hjelp til å bekrefte egen verdighet, også når noen har krenket den og forårsaket en opplevelse av uverdighet.
– Det kan blant annet handle om å ta imot noe godt midt oppi det som er vondt, sier sykehuspresten. – Uansett om vi er krenket og tråkket på, så skal ingen få lov til å ta fra oss vår verdighet. At vi er verdifulle og elsket av Gud slik vi er. Perlene kan være en hjelp og en påminnelse til å la denne tanken feste seg – og å holde fast ved den.

Symbolhandlinger

I gudstjenestene legges det vekt på symbolhandlinger i kirkerommet. I tillegg til symbolikken med perlene som en verdighetshandling, kan man tenne lys i lysgloben og skrive bønner til bønnekrukken. Man kan også legge steiner ned ved alteret eller ved et av korsene i kirken. Steinene er et symbol på noe av det tunge man går og bærer på. I Olavskirken finnes også et håpstre hvor man kan henge opp knuste glassbiter, med et ønske om liv og vekst for det som er knust og ødelagt.  -Vi setter av tid til dette i guds- tjenesten og folk kan få bevege seg fritt i kirken mens det spilles musikk, forteller Bjønnes.

Sjelesorg

Som sykehusprest gjennom 14 år har Inger Ma Bjønnes lang erfaring med å møte traumatiserte pasienter i sjelesorg. Mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep og krenkelser utgjør en stor del av disse. Både i det personlige møtet og i sin forkynnelse, er Bjønnes direkte og tydelig på at alle former for overgrep er imot Guds vilje. Det er en synd, og den som har forbrutt seg er den skyldige. – Det er viktig å legge skylda der den skal være, nemlig på overgriperen, sier Bjønnes.

Skyld og skam

De fleste som har opplevd overgrep bærer på mye skyld og skam. Men følelsen av skyld og skam er ikke et bevis på at en har skyld. Det er viktig å sortere hvem som eier skylden. Mange mennesker sliter med mye skyldfølelse, ikke fordi de har gjort noe galt, men fordi andre har forbrutt seg mot dem. Dette kan skje når mennesker er blitt mishandlet, misbrukt og vært utsatt for overgrep av ulike slag, fysisk, psykisk og åndelig. Det er vårt håp at kveldsgudstjenesten kan bidra til at mennesker gjenopp-dager sin verdighet. Motpolen til skam er nemlig verdighet.

Tro og tvil

Sykehusprestene ved Modum Bad jobber i tett samarbeid med terapeutene.  – Sjelesorg er ikke terapi, men den kan ha en god terapeutisk funksjon, mener Bjønnes. Som prest forsøker hun å skape et rom for å ta fram andre ting enn sykdom og diagnoser. I sjelesorgen blir gjerne presten en symbolperson for Gud. Da er det viktig at pasienten blir møtt på sine følelser og får uttrykke både tvil og tro, og kanskje også sinne mot Gud. Mange er ambivalente i sitt gudsforhold, og Bjønnes synes ikke det er så underlig. De har opplevd at Gud har sviktet, samtidig er troen en støttepilar i livet. Selv blir hun ofte berørt av historiene hun får høre. -Virkeligheten kan være verre enn fantasien. Samtidig undrer jeg meg over den styrke og det mot mange har, sier hun.

Positivt

Kveldsgudstjenestene for verdighet og håp i Olavskirken har hatt en positiv gjenklang i den aktuelle pasientgruppen, men også hos mange andre. Inger Ma Bjønnes ønsker at menigheter over hele landet kunne holde denne type gudstjenester. -Vi har et kall til å kjempe mot fangenskap, ondskap og urett. I oktober markeres hvert år ”Global Dignity Day” i mange videregående skoler. Kanskje menigheter også kunne hatt sine
verdighetsdager?

Fra Badeliv nr.1 – 2011
Tekst/foto:Unni Tobiassen Lie