Hvordan snakke med barn om traumer?

Å forklare barn hva som er årsaken til mamma eller pappas traumer og psykiske lidelse, er ikke alltid like enkelt. Det kan være en utfordring å finne de rette ordene.

Nyhetsartikkel publisert 21/02/23

– Mange barn er redd for at det er et uhyre under senga. Da er det viktig at foreldre kikker under senga sammen med barna og sammen finner ut at det ikke er noe uhyre der. Barn skaper seg fantasifostre når de ikke vet, sier Hilde Ulsaker Jokerud.

– Det er likevel svært viktig at barna får en forklaring. De oppfatter og får med seg mer enn man tror, sier psykiater Hilde Ulsaker Jokerud.
Dersom barn ikke får ting forklart, skaper de seg sine egne forklaringer og forestillinger som kan skape stor utrygghet.
– Men det som sies må være alderstilpasset, understreker psykiateren.

Tar på seg skyld

Hilde Ulsaker Jokerud, psykiater

Jokerud jobber som overlege i Avdeling for traumelidelser. Hun har årlig flere samtaler med barn som kommer til avdelingen på besøk. Hennes erfaring er at barn ofte kan ta på seg ansvar og skyld når det gjelder foreldres psykiske lidelser.
– De tenker gjerne at det har noe med dem å gjøre. At de ikke er snille nok, stille nok eller krever for mye. Barna søker en forklaring på det de opplever, og dersom de ikke får det, tenker de ofte at de selv er problemet, sier Jokerud.

Hvordan forklare?

– Hvordan kan man egentlig forklare et barn at mamma ble utsatt for overgrep da hun var liten?
– Det kommer selvsagt helt an på alder og modenhet. En tenåring kan forstå mer enn en fireåring – og trenger også mer forklaring. Barna trenger likevel ikke å bli fortalt detaljer. Men noe bør man si – og man bør være ærlig. Det er veldig bra når foreldrene selv kan sette ord på, i overskriftsform, hva de strever med og hva årsaken er. Hos oss er vi ofte sammen med foreldre og barn i disse samtalene.

 

Hvilke ord?

– Hvilke ord kan man bruke?
– Man kan for eksempel si at det skjedde noe vondt med mamma da hun var liten. Det gjør at mamma blir trist og redd når hun tenker på det. Om barna spør om detaljer, er det fint å sette grenser. Barn trenger likevel anerkjennelse for spørsmålene de stiller. Da kan man gjerne si: Jeg skjønner at du lurer, men dette vil jeg holde for meg selv.

 

Kroppslige uttrykk

Marit Grave Halvorsen, sosionom og familieterapeut

Sosionom og familieterapeut Marit Grave Halvorsen i Familieavdelingen støtter det å være åpen overfor barna.
– Vi pleier å si at det barna ikke vet, har de vondt av. Barn merker ofte mye uten at de sier noe. Det er viktig å være oppmerksom på barns kroppslige uttrykk. Magevondt, muskelvondt, uro, aggressivitet kan være uttrykk for at det er utrygt hjemme. Da er det godt å bli sett, sier hun.
– Noen barn er bare stille, ordentlige og nesten usynlige. Det kan også være en mestringsstrategi.
Noen forsøker å kompensere ved å være flinke, hjelpe til å utføre voksenoppgaver. De bør få høre at de skal få være barn – få leke og ha det fint, sier Halvorsen.

Frita for skyld

– Hvordan fritar man barna for skyld og ansvarsfølelsen?
– Det kan man gjøre ved å si at det absolutt ikke er deres skyld – at dette skyldes noe som skjedde for lenge siden, før de ble født. Det er også viktig å fortelle at mamma eller pappa nå får hjelp av andre voksne som de kan snakke med, sier Jokerud.

Voksne tar ansvar

Barn har heller ikke alltid behov for å prate. De trenger likevel å oppleve at de voksne tar ansvar for dem.
– Når vi voksne er trygge i møte med barna, blir barna også trygge. Snakk om ubehaget. Vi er noen ganger litt for raske til å si: Alt skal bli bra, alt skal bli bedre. Men ting kan ta tid, og ofte må man lære å være i ubehaget og tåle å være sammen, selv om ting er vanskelig, poengterer Halvorsen.

Andre voksne

Familieterapeuten understreker at det kan være fint å minne barna om at de kan snakke med andre. – Unger er lojale, så de bør trygges på at de kan snakke med andre voksne. Det finnes voksne som kan lytte og hjelpe, for eksempel en lærer, helsesykepleier, familiemedlem eller andre. Da kan de hente positive opplevelser fra andre hvis vi ikke makter å gi dem det selv, sier Halvorsen.

Tips:

• Barn har behov for informasjon på sitt nivå og med ord de forstår
• Gi informasjonen i passe doser. Bruk tid.
• La barna ha litt kontroll over samtalen og stopp opp for å lytte
• Se, lytt og vær nysgjerrig på barnets opplevelser
• Barn har ikke alltid lyst til å snakke, kanskje de bare kan lytte
• Snakk gjerne med andre voksne for å få andre perspektiver før samtale med barna
• Noen ganger er det viktig at vi voksne er sammen med barna i det vanskelige og vonde
• Undre deg sammen med barnet, gjerne med utgangspunkt i en konkret situasjon
• Husk at det ikke alltid er så mye som skal til

Tips til nettsider:

Snakketøyet
Voksne for barn
Alfred og skyggen

 

Annette Rugaard sammen med Ugla Bubo som er maskot for informasjonsarbeidet for barn ved Modum Bad. Han er med i samtaler og viser også vei til barnesidene på nettsiden vår.

 

Ugla viser vei

En liten ugle er blitt maskot for Modum Bads barnesider på nett.
Den lille, kloke ugla dukker opp flere steder på nettsidene våre og viser vei til sidene som er laget spesielt for barn. – På barnesiden ligger informasjon som er nyttig for barn og unge både før og under besøk hos oss, sier psykiatrisk sykepleier Annette Rugaard.
Rugaard er koordinater for de barneansvarlige i Modum Bads kliniske avdelinger.

God informasjon

Selv om Modum Bad er en voksenpsykiatrisk institusjon, er flere barn årlig på besøk som pårørende. Noen barn er også innlagt i Familieavdelingen sammen med sine foreldre.
– Vi ønsker at barn og unge som pårørende skal være trygge i møte med oss på Modum Bad. De har krav på god informasjon på sitt nivå. Vi vet at det kan løfte tunge bører fra barns skuldre og demme opp for psykiske lidelser hos dem senere i livet. Barnesiden på nett er et ledd i dette informasjonsarbeidet, sier Rugaard.

 

21.02.23
infoleder@modum-bad.no

 

Share Button
Print Friendly and PDF