Å vente på fremtiden….

Julaften 2020 pakket jeg opp en rørende gave fra et av barnebarna, Oliver på 7 år. Han hadde malt et bilde av en regnbue med teksten »Alt blir bra» på. Den var laget og ble overrakt i forventning og glede! Det startet i Italia. Både barn og voksne hadde behov for oppmuntring og håp om […]

Nyhetsartikkel publisert 19/01/21

Julaften 2020 pakket jeg opp en rørende gave fra et av barnebarna, Oliver på 7 år. Han hadde malt et bilde av en regnbue med teksten »Alt blir bra» på. Den var laget og ble overrakt i forventning og glede!
Det startet i Italia. Både barn og voksne hadde behov for oppmuntring og håp om at vi skal komme gjennom koronakrisen. Barna tegnet regnbuer og hengte dem i vinduet. Tegnetrenden spredte seg fort til flere land, også til Norge.
Regnbuen er et symbolladet naturfenomen og et gammelt symbol brukt i mange ulike sammenhenger. I den jødiske mytologi står regnbuen som Guds bekreftelse på at han ikke flere ganger skal forstyrre naturens orden. Vi husker historien om Noas ark fra bibelhistorien (1.Mosebok 9) hvor mennesker og dyr som overlevde storflommen fikk se en regnbue på himmelen og høre Guds løfte om fremtid og håp for jorden og alt liv på den. Regnbuen er et sterkt håpssymbol som fenger barn og voksne med sin enkle og fargerike form. Ja, måtte det skje at alt blir bra igjen!

«Hva skjer’a», sier ungdommen og  bekymrede foreldre uttrykker uro

Vi har feiret nyttår og ønsket hverandre alt godt for det nye året, men i år har våre lykkeønskninger hatt en dypere og alvorligere klangbunn.
2021 har ikke begynt så korona-fritt som vi hadde håpet…
Nye smittebølger har spredt seg gjennom landet vårt, og nye innstramminger og begrensninger må vi tåle.
«Hva skjer’a», sier ungdommen, og bekymrede foreldre jeg snakker med uttrykker uro for sine tenåringer og ungdommer som får satt livet sitt på vent…
Jeg hørte på nyhetene forleden om en undersøkelse som handlet om ungdom og deres fremtidstro. For første gang på alle de årene spørreundersøkelsen var blitt gjennomført, svarte ungdommene at de ikke lenger hadde forventninger om at deres fremtid kom til å bli bedre enn det deres foreldre har opplevd.

Etterkrigsgenerasjonen som jeg selv tilhører, har vent seg til at alt blir bedre og bedre, år for år. Alle piler har pekt oppover og gjenoppbyggingen av landet har skapt et velferdssamfunn helt i toppen av verdensmålestokken. Vi og våre barn har fått nyte og oppleve goder våre forfedre bare har kunnet drømme om! En gullalder i norsk historie!

Kanskje kommer vi ikke tilbake til det samme, men fram mot noe nytt?

Så skjer det noe som truer vår trygge tro på fremtiden, – vi har visst ikke kontroll på alt i vår moderne og kompetente tilværelse?
Et nytt og farlig lite virus sprer seg lynraskt og lammer en hel verden.
For altfor mange har det gått på livet og helsa løs, og smitten endrer menneskenes livsførsel og får konsekvenser for manges arbeidsplasser og livsgrunnlag. Radikale endringer truer trygghet og tilværelse for mange.
Mye er satt på vent! Og det er grunn til bekymring og uro…

 

Oliver frydet seg over å få gi meg dette bildet som lyste av fremtidstro og farger!
Alt blir bra, sto det. »Mye blir annerledes og kanskje bra nok», tenkte jeg inni meg.

 

Mange spør – Når kommer vi tilbake til det normale igjen? Kanskje kommer vi ikke tilbake til det samme, men fram mot noe nytt? Når vi ser tilbake på året som har gått, ser vi ikke bare tap, stengsler, ensomhet, utrygghet og avmakt. Vi ser også menneskers kreativitet, overraskende muligheter, sunn nøysomhet, oppdagelse og verdsettelse av kortreiste og slitesterke gleder!
Alvor og begrensninger kan også forløse ny skaperkraft, motivasjon og initiativ. Og det er ungdom gode på!
Virkeligheten og fremtiden trenger de unges pågangsmot og nyskapelse! Vi har alle mobilisert og deltatt på en nasjonal dugnad mot smittespredning, – jeg tror at nettopp ungdommen har mye å bidra med i en ny form for dugnad hvor det er bruk for dem og hvor deres bidrag og innsats blir viktig!

Fremtiden er ikke på vent. Den skapes i dag, men vi må finne nye muligheter som gir oss nye og annerledes forventninger enn ungdom i forrige generasjon hadde. Så la oss som er foreldre dempe vår bekymring for ungdommene våre – det å arve privilegier og velstand gir ikke alltid mening og lykke. Derimot er det å føle at det er bruk for deg – nå mer enn på lenge – kan være svært verdifullt! Ventetid kan bli modningstid og spennende nyorientering!

Søren Kierkegaard har formulert et ønske som går rett inn i vår tid og tilstand i dag. Og dette ønsket rommer håp for fremtiden for oss alle, særlig ungdommen ved starten av sin livsgjerning:

 

MULIGHETENS LIDENSKAP

«Skulle jeg ønske meg noe,

da ville jeg ikke ønske meg rikdom eller makt,

men mulighetens lidenskap,

det øye, der overalt evig ungt,

evig brennende,

ser muligheten.

Nytelsen skuffer, muligheten ikke.»

 

Anne Dahl

 

 

 

 

 

Share Button
Print Friendly and PDF