– Pasientene bærer med seg svært vonde historier fra oppveksten. Mange forteller om rusmisbruk i hjemmet. Flere bærer også med seg alvorlige mobbehistorier, gjerne kombinert med gjentagende grov omsorgssvikt i hjemmet, sier avdelingsleder og psykiatrisk sykepleier Solveig Nævra Lie.

Normale reaksjoner

Traumer som har skjedd i relasjonelle samspill med andre kalles relasjonstraumer. Disse barna har som regel opplevd på ulike måter at voksenpersoner i deres liv har sviktet i sin omsorg.
– Dette har skapt traumer hos barna. De har utviklet alvorlige psykiske vansker som en følge av det de erfarte i oppveksten. Vi pleier å si at det er normale reaksjoner på unormale hendelser, forklarer Lie.

Tar på seg skyld

Erfaring viser at barn veldig ofte automatisk tar på seg ansvaret for det som skjer. Når de opplever overgrep eller vold fra omsorgspersoner, er gjerne deres første tanke at det er noe galt med dem selv.
– De tror det er en defekt eller feil med dem som gjør at de blir behandlet som de gjør, forklarer psykiater Arild Jervell.
– Det kan forstås som en mestringsstrategi som gir barnet en illusjon av kontroll. “Hvis jeg bare oppfører meg bedre, er snillere, flinkere, lydigere, vil alt bli bra”.

Lagt lokk på

Fellesnevneren for dem som søker behandling er at de sliter med psykiske senvirkninger av det de har opplevd i barndommen. Det setter fortsatt spor i livet deres her og nå.
– Som barn har man ingen måte å håndtere slike voldsomme opplevelser og inntrykk på. Barn har ikke ord for følelsene sine. Hvis man ikke får støtte og hjelp i denne fasen, er den normale reaksjonen at følelsene og opplevelsene skyves unna og legges lokk på. Dette er en overlevelsesmekanisme, forklarer de to fagpersonene som begge har lang erfaring fra traumebehandling.
– Problemet er imidlertid at følelsene og opplevelsene som det er lagt lokk på ikke blir borte. Man kan i mange år bruke mye krefter og ulike strategier for å holde dem på avstand, men på et tidspunkt senere i livet tar kreftene slutt, eller de gamle strategiene fungerer ikke lenger.

Hva har de med seg?

Noen forsøker å holde de vonde følelsene fra barndommen på avstand ved hjelp av rusmidler. Andre regulerer følelser ved hjelp av maten – ved å sulte seg eller overspise.
– Noen bruker selvskading for å dempe den indre, psykiske smerten, sier Arild Jervell.
Andre holder også følelser på avstand gjennom overarbeid og å holde seg i konstant aktivitet. De kan ha flere jobber samtidig, være flinke og engasjerte i ulike aktiviteter, og så oppstår kanskje en livsendring eller en krise som gjør at følelsene kommer til overflaten og skaper psykisk lidelse. Det kan være en skilsmisse, en arbeidskonflikt eller at barna blir store og flytter ut.

 

Kompleksitet

Lie og Jervell understreker den alvorlige graden av kompleksitet i lidelsene.
– Veldig vonde og traumatiserende opplevelser i oppveksten får alvorlige konsekvenser – noe som skaper komplekse, psykiske tilstander.
– Hvilke symptomer har disse personene?
– Vi ser ofte klassiske posttraumatiske symptomer (PTSD) og kompleks PTSD. Symptomene ved “klassisk” PTSD er gjenopplevelser av traumehendelser som mareritt og flashbacks, unngåelse og kroppslig uro. Ved kompleks PTSD har man i tillegg også problemer med regulering av følelser, selvfølelse og samspill med andre. Vi ser at mange sliter med kroniske smerter, kronisk utmattelse og ulike fysiske sykdommer. Så har vi pasienter med dissosiative lidelser, der vi også finner betydelige problemer med hukommelse og selvopplevelse.

Behandlingen?

I traumeavdelingen fordeles pasientene i fire team som vinkler behandlingen på ulike måter. Et team jobber spesielt med komplekse dissosiative lidelser (les mer på side 18). Et annet team jobber med kompleks PTSD med eksponeringsbasert behandling basert på ny forskning (les mer på side 10).
– Og så har vi to team som jobber med kompleks PTSD på en måte der man ikke nødvendigvis går direkte inn i traumeminnene, men jobber med forholdet til følelser og selvbilde. Målet er å gradvis kunne kjenne på følelsene, legge bort de destruktive mestringsstrategiene og i større grad klare å leve med seg selv, historien og følelsene, sier Lie.

Behandlingshverdagen

Traumeavdelingen tilbyr et intensivt behandlingsopplegg. Avdelingen gir individuell og gruppebasert behandling. Man jobber etter ulike modeller som til en viss grad tilpasses den enkelte. En ukesplan følges gjennom hele behandlingsopplegget på 10-11 uker.
– Vi gir undervisning hvor målet er at pasienten skal forstå egne symptomer og få et grunnlag for å jobbe med, utforske og utfordre seg selv. Det er en krevende behandling og en stor jobb som pasientene må gjøre selv. De må få sine egne erfaringer og opplevelser.

Les mer om behandlingen i Avdeling for traumelidelser her.
Teksten er hentet fra Badeliv nr 2/2022. Last ned bladet i PDF-format her.

10.01.23
infoleder@modum-bad.no