– Fagfeltet er nokså samstemt i at økningen vi har sett de to siste årene kan være pandemirelatert. Man så en tendens til økning allerede før pandemien, men nedstengningen og mangel på struktur i hverdagen kan ha bidratt til at allerede sårbare grupper ble ytterligere rammet. Det kan ha igangsatt negative tanker knyttet til mat, kropp og vekt, sier Vrabel.
Hun mener det er ytterst viktig at de unge får tidlig hjelp, slik at ikke alvorlige spiseforstyrrelser får utvikle seg.

Mistet struktur

– Hvorfor har så mange unge utviklet spiseforstyrrelser i løpet av koronapandemien?
– De unge mistet struktur på dagene sine. Skole og studiesteder stengte og hverdagsrutinene ble borte. Rutiner er viktige for de fleste av oss. Når de forsvinner, er det vanskelig å holde oversikt over mat og måltider. I tillegg ble fritidsaktiviteter stengt. Mange ting som gir glede ble borte og mulighetene til å trene ble redusert. Dette kan forsterke tanker om kropp og vekt, sier Vrabel.

Økt ensomhet

Ensomhet er også en faktor. Det har vært rapportert økt ensomhet under koronapandemien. Strenge sosiale restriksjoner førte til at mange barn og unge ble alene på rommene sine.
– Det er egentlig ikke noe som er mer effektivt enn ensomhet og opplevelse av utenforskap når man har bekymringer. Da kommer tanker om at man ikke duger og ikke er verd noe, og det er få arenaer hvor disse tankene og opplevelsene kan korrigeres. Noen føler da at det er effektivt å håndtere dette med mat.

“Da kommer tanker om at man ikke duger og ikke er verd noe, og det er få arenaer hvor disse tankene og opplevelsene kan korrigeres”

 

Det retusjerte idealet

Når man er mye alene og ensom, blir man ikke eksponert for “vanlige” mennesker med et balansert syn på mat og kropp.
– I stedet blir man slynget inn i sosiale medier hvor man måler seg mot retusjerte og «perfekte» mennesker. Ungdommene kan lete etter de fysiske karaktertrekkene hos seg selv. Når de ikke gjenfinner dette, blir avstanden mellom idealet og virkeligheten stor. Dette aktiverer og gir grobunn for en generell utilstrekkelighetsfølelse, sier Vrabel.

Kjennetegn

– Hvilke tegn på spiseforstyrrelser skal man se etter?
– At måltider hoppes over, niste kastes, vekten endrer seg, økt irritabilitet og man trekker seg unna sosialt. Ved videre utvikling er det også flere kjennetegn som å spise ensformig, spise restriktivt, spise mye, kaste opp, trene mye og ta avføringsmidler. Da er man på full fart inn i en klinisk diagnose.

“Mange behandlingsenheter har ikke tilstrekkelig kapasitet eller ekspertise til å håndtere utfordringene”

 

Mer ressurser og kompetanse

Vrabel og hennes kolleger er ikke i tvil om at det behøves mer ressurser på feltet for å håndtere den store økningen i spiseforstyrrelser blant unge.
– De unge har også mer komplekse tilstander enn tidligere. Det behøves derfor høy kompetanse og ekspertise for å møte behovet. Mange behandlingsenheter har ikke tilstrekkelig kapasitet eller ekspertise til å håndtere utfordringene.

Les om Modum Bads behandlingstilbud innen spiseforstyrrelser.

Tekst/foto: Unni Tobiassen Lie
Grafikk: Grete Edland Westerlund

Spiseforstyrrelser – tall

• Flere barn og unge har psykiske lidelser og er sykere enn før
• 6 000 flere ble henvist til barn- og ungdomspsykiatrien i 2021
• Antall henvisninger har økt med 28 prosent de to siste årene
• Flere har alvorlige diagnoser
• Spiseforstyrrelser økte med 62 prosent
Kilde: Aftenposten

 

 

Økningen bekymrer

Leder av helsekomiteen, Tone Wilhelmsen Trøen (H) mener det er svært bekymringsfullt at de som tar kontakt med hjelpeapparatet er flere, yngre og sykere enn før.
–  Ikke minst er det fortvilende å høre om sprengt kapasitet og en pasientgruppe som bare blir yngre. Det viktigste vi kan gjøre er å sikre at alle får den hjelpen de trenger så raskt som mulig. Tidlig diagnose og behandling er viktig for å kunne bli frisk.
– Hva kan og bør gjøres for å møte den store etterspørselen?
– Vi må få ned køene og få på plass flere lavterskeltilbud for tidlig hjelp. Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) melder om de lengste ventelistene i organisasjonens historie. Venting er en terskel for å ta kontakt. Lange køer til lavterskeltilbudene betyr også køer i kommunens helsetjenester og i barne- og ungdomspsykiatrien. Høyre foreslo derfor mer penger til lavterskeltilbud og behandling av spiseforstyrrelser da Stortinget i januar vedtok enda en krisepakke på grunn av pandemien. Regjeringen stemte mot.
– Høyre mener også at ordningen “Fritt behandlingsvalg” kunne vært god hjelp i møte med den store etterspørselen. Men denne ordningen skal regjeringen nå fjerne. Fritt behandlingsvalg betyr at pasienter fritt kan velge mellom offentlige og godkjente private og ideelle behandlingstilbud. Uansett hva man velger, tar staten regningen. Fritt behandlingsvalg har gitt, og kan fortsette å gi, ungdom gode valgmuligheter, der de slipper å føle seg som en kasteball i systemet. Vi trenger alle gode krefter som vil bidra til å gjøre ungdommene våre friske, før det er for sent.
– Høyres løsninger på problemet er altså kortere ventetider, flere lavterskeltilbud, flere behandlingsplasser og fritt behandlingsvalg.

 

Lavterskeltilbud for barn

Ifølge Aftenposten vil helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) vurdere å pålegge kommunene å ha et lavterskeltilbud for barn med lettere psykisk sykdom. Hun vil at alle kommuner skal ha gode helsestasjoner som driver oppsøkende arbeid, en god skolehelsetjeneste og tilbud om lavterskel psykisk helsehjelp.
Hun ønsker også å utdanne flere spesialister innen psykiatrien, samt ansette flere fagfolk for å øke kapasiteten og kvaliteten på tilbudet til unge. Til Aftenposten sier helseministeren at målet er å likestille psykisk helse med fysisk helse. I tillegg til opptrappingen ønsker hun å nedsette et ekspertutvalg som skal finne ut hvordan behandlingen kan bli bedre; det vil si hva slags behandling som er virksom for pasientene.
Billedtekst: Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap), Foto: NTB

 

 

 

Teksten i denne artikkelen er hentet fra Badeliv nr 1/2022. Du kan bestille gratis abonnement her.

03.08.22
info@modum-bad.no