– Å spise er krevende eksponering for spiseforstyrrede. Vår oppgave er å veilede og støtte pasienten under oppholdet. Under måltidene gjør vi det ubehagelig for spiseforstyrrelsen deres. Det er en krevende og grenseoverskridende rolle vi har, sier Karen Lauring i Avdeling for spiseforstyrrelser ved Modum Bad.

Veilede og støtte

I behandlingsprogrammet må pasientene spise mat fire ganger i døgnet. Alle følger en kostplan med klare rammer for måltidene.
– Følger de ikke kostplanen, står behandlingsoppholdet deres i fare. Det er ved måltidene krisene gjerne oppstår. Pasientene må være motiverte, sier Strandbakken.
For de ansatte er det mye å passe på under måltidet når mange skal spise samtidig. De skal tilrettelegge det praktiske, samtidig skal de veilede og støtte. Dagens smittevern kompliserer det ytterligere.
– Vår oppgave er å følge med på pasientens tallerken og se om det mangler noe. Ofte må man ta samtalen over bordet, mens andre hører på. Noen ganger klokt å vente til etterpå.

På mikronivå

De tre er klar over at det ikke er vanlig å sitte og passe på hva andre voksne mennesker spiser.
– Her følger vi med på mikronivå. Våre diskusjoner kan høres helt absurde ut for andre, sier Thingelstad.
– Vi må spørre om de har husket smøret på brødskiven og om de har spist yoghurten sin. Det er ikke lov å ha salt på egget, og heller ikke for mye krydder i maten. Noen bruker det for å døyve smaken.

 

Stramme rammer

Mange pasienter mener de ikke fortjener god mat. Da kan de få lyst på mer. Noen blir kvalme, får vondt i magen og begynner å gråte under måltidet.
– Da kan de få en timeout, og gå ut og trekke frisk luft. Men de må komme tilbake for å fullføre måltidet, sier Lauring.
Et samkjørt personale gjør det lettere for pasientene. De spiser sammen med pasientene og følger den samme kostlista som gode rollemodeller.

Sterke krefter

Det er sterke krefter i spiseforstyrrelsen. Det å ta kontroll over maten, døyver ofte den indre uroen og de vanskelige følelsene pasientene kjenner på. Noen vil tygge på noe hele tiden, men snacks er ikke lov under oppholdet. Heller ikke for mye drikke, pastiller og tyggegummi mellom måltidene.
– Fordøyelsessystemet og syreproduksjonen i magen må få ro. De må få kontakt med sult- og metthetsfølelsen sin, forklarer Lauring.
En del pasienter har rusutfordringer. Avrusning er et kriterium før innleggelse, men noen ganger avdekkes misbruk som ikke er opplyst om på forhånd.

– Beinhardt

Behandlingsopplegget er beinhardt fra dag én.
– Noen beskriver det som det verste de har vært utsatt for. Det er tøft for oss å høre, men vi vet at behandlingen hjelper. Vi må være litt hardhudet, og balansere med omsorg, godhet og raushet, sier de tre.
Målet er å få pasienten i en posisjon hvor de erfarer at det er trygt å spise. Etter hvert må de bære ansvaret selv.

Sårbarhet

Sårbarheten hos pasientene kommer ofte til syne en uke eller to ut i oppholdet.
– Da legger de på seg og får kanskje ikke lov til å trene så mye. De vanskelige følelsene og tankene tyter da fram. De må normaliseres og håndteres på nye måter, sier Thingelstad.
– Mange får god hjelp. Vi forventer ikke at de er fullstendig behandlet når de er ferdige, men ukene hos oss er en start. Vi setter i gang en prosess som fortsetter når de kommer ut.

God følelse

– Er det en meningsfull jobb?
– Ja, absolutt. Vi kjenner det sterkt hver gang vi får inn nye pasienter. Da jobber vi aktivt alle mann. Vi rammer dem inn. Det gir en innmari god følelse når pasientene mestrer måltider og spiser mat de aldri hadde trodd de ville klare å spise. Vi vet jo at det har kostet dem så utrolig mye, sier miljøterapeutene.

Tekst og foto: Unni Tobiassen Lie

Artikkelen har stått på trykk i Badeliv nr 1/2021. Du kan abonnere gratis på magasinet. Les mer her.