Avdeling for spiseforstyrrelser ved Modum Bad benytter to behandlingsmodeller: Kognitiv terapi og medfølelsesfokusert terapi. Behandlingsmodellene bygger på samme fundament, men der man i kognitiv terapi ønsker å skape endring ved å jobbe med tanker og handlinger, er man i medfølelsesfokusert terapi mer opptatt av å trene opp selvmedfølelse. Les mer om behandling for spiseforstyrrelser ved Modum Bad her.
______________

Kognitiv terapi er å lære nye strategier: Å endre hva du tenker heller enn hvordan du ser ut.
– Terapien tar utgangspunkt i tankene våre – hvordan de påvirker våre følelser og handlinger. I behandlingen prøver vi å hjelpe pasientene til å reflektere over egne tanker for å få en bedre forståelse av seg selv, sier psykolog og forsker Hanna Punsvik Eielsen.

Behandlingsformen er opptatt av situasjonen her og nå, men ser også på hvordan innlært tenkning fra barndom og oppvekst påvirker pasientene.
– I behandlingen setter vi søkelyset på tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og hvilke handlinger man gjør. Vi ser på hva de kortsiktige og langsiktige konsekvenser blir av valgene man tar, sier Eielsen.

Kontroll av følelser

Spiseforstyrrelser handler ofte om å regulere vanskelige følelser. Det å trene, overspise eller ikke spise, kan bidra til å endre følelser, skifte fokus eller gi en nummenhet, mestring eller opplevelse av kontroll.
– Men det blir destruktivt over tid. I behandlingen er vi derfor opptatt av å øve på andre og bedre løsninger for pasienten. Både kropp og hjerne trenger næring for å fungere. Derfor er fire daglige måltider en viktig del av terapien. Videre bruker vi situasjonsanalyser for å forstå reaksjonene og hva man kan gjøre annerledes, forklarer Eielsen.

Situasjon:
Pasienten spiste ikke opp middagen, gikk på rommet for å trene.
Tanke: “Hvis jeg spiser dette blir jeg tjukk”
– Med en slik tanke blir det vanskelig å få i seg det du har behov for. Nå har du gjort deg mange erfaringer med å være spiseforstyrret, og det har ikke gjort livet ditt bedre. Hvis du nå skal forsøke å spise jevnlig, hvilke tanker kan gjøre det lettere for deg? «For å bli frisk må jeg spise mat», kan være en alternativ hjelpetanke. Test ut en ny tanke til neste måltid.
Kroppslig reaksjon: Kvalme, tåkesyn og pustevansker.
Slike kroppslige symptomer dukker ofte opp når man er engstelig. Da kan det være nyttig å flytte fokus fra det som skjer inni kroppen til det som foregår utenfor. Hvilke farger er det på veggene eller hvilke lyder hører du utenfor vinduet. Fest blikket på nøytrale ting. Dermed forteller du kroppen din at situasjonen ikke er farlig, selv om den oppleves ubehagelig.
Følelser: Redd, sint og trist.
Dette er vanlige følelser når man opplever noe man ikke kan håndtere. Følelser kan gi deg viktig informasjon, og det er fint å tillate deg selv å kjenne på dette uten å være selvkritisk. Øv på å være en god venn for deg selv og tenk på hvordan du ville møtt en venn som har det tungt.
Handling: Forlot matsal uten å fullføre måltidet, tok sit-ups på rommet.
Selv om dette gjorde at angsten roet seg i øyeblikket, er de langsiktige konsekvensene at du låser deg fast i et rigid og skadelig mønster. Hva slags støtte trenger du slik at det blir lettere for deg å gjennomføre måltidet neste gang, og dermed bidra til at du kan gi deg selv mer omsorg?

Regler blir «knagger»

– Den kognitive behandlingen handler om å kutte ut reglene rundt vektkontroll og svart/hvitt-tanker. Jo flere regler, jo flere «knagger» får spiseforstyrrelsen. Målet er variasjon, hvor man kan spise salat en dag og hamburger en annen dag, uten at dette påvirker verdien din, forklarer Eielsen.

Ikke for alle

Kognitiv terapi er den vanligste behandlingen for spiseforstyrrelser. Forskning tyder på at den har god effekt for mange.
– Likevel virker den ikke for alle. Pasienter med for eksempel traumeproblematikk kan ha behov for en litt annerledes behandlingstilnærming, opplyser Eielsen.
Høyt nivå av skam, selvkritikk og manglende evne til selvomsorg, kan være av så alvorlig karakter at disse pasientene har behov for å sette et intensivt søkelys på dette i terapi. Behandlingsresultater i et langtidsforløp kan tyde på at det er nettopp dette pasienter med spiseforstyrrelser og samtidig traumeproblematikk har utbytte av.

Reguleringsmekanisme

Eielsen slår fast at vi foreløpig ikke er gode nok på å behandle spiseforstyrrelser, verken nasjonalt eller internasjonalt. Mange strever med lidelsen selv etter å ha vært i terapi lenge.
– Hvorfor er det egentlig slik?
– Spiseforstyrrelsen fungerer godt som reguleringsmekanisme. Den gir ikke bare psykologisk avhengighet, men også en fysisk avhengighet, forklarer Eielsen.
– Det å ta avskjed med spiseforstyrrelsen kan oppleves som et stort tap for mange, og det kan ta lang tid å etablere andre måter å håndtere hverdagen. Men det er mulig og det er verdt innsatsen!

Ønsker du å vite mer om behandlingstilbudet til Modum Bad? Les mer her.
Hvordan søke seg til Modum Bad? Les mer her.

19.08.21
infoleder@modum-bad.no
Denne artikkelen er hentet fra Badeliv nr 1/2021.