Vel hjemme igjen etter en inspirerende Bjørnstjerne Bjørnson Festival i Molde, setter jeg meg ned for å skrive om temaet Kommunikasjon til Samlivsbloggen.  Dette temaet går aldri ut på dato, og jeg velger å bruke en fortelling fra Bjørnsons «En glad gut» fra 1860, som innledning.

Historien om skolemesteren Bård og hans bror Anders gjorde dypt inntrykk på meg. To gode brødre som hadde stor glede av hverandre gjennom oppveksten, opplevde det som altfor mange bittert har erfart – at et arveoppgjør skapte dypt uvennskap og avstand mellom dem. Stolthet og taushet opprettholder bruddet og fortellingen skildrer på dramatisk vis hvordan uforsonligheten utarmer brødrenes forhold og tapper begges liv for lykke… Helt til den dagen en 3.person endelig bringer dem sammen. Det skildres gripende hvordan Bård skalv i knærne og brister i sterk gråt. Isen smelter og de begynte å tale sammen. « Anders sa ikke stort, for han var ikke god til det…» står det meget talende, men med kroppsspråk og få ord skjer det allikevel et forsoningens under! Oppsøkende nærvær, tårer og ærlig samtale gjør at broderskapet helbredes.
Kjærligheten mjuknet harde sinn…

Bjørnstjerne Bjørnson formulerer dyp livsvisdom når han skriver om skolemesteren Bård som fra den dag av med skjelvende stemme senere leser dette verset for sine elever:

«Elsk din neste, du kristensjel,
tred ham ikke med jernskodd hæl,
ligger han enn i støvet!
Alt som lever, er underlagt
kjærlighetens gjenskaper-makt,
bliver den bare prøvet.»

Det tok lang tid og prisen var høy, men brødrene i Bjørnsons fortelling er et sterkt eksempel på at når de våget og utsatte seg for kjærlighetens  gjenskaper-makt, så høstet de forsoningens velsignelse.

Jeg får av og til henvendelser fra par som ber om hjelp fra en 3.person til å åpne opp for samtalen som har låst seg helt… Samliv som har gått i stå og preges av mismot, taushet og avstand. Tematikk, problemområder eller såre hendelser kan være så forskjellig fra par til par, men første skritt mot en konstruktiv tilnærming handler alltid om å forsøke å bidra til at partene selv begynner å finne ord og uttrykk for sine følelser og dype ønsker.

En enkel illustrasjon fra vår «verktøykasse» i PREP-materialet heter «Kommunikasjonstrappen».
Jeg tegner opp en trapp med fire trinn som på en enkel måte viser hvordan vi samtaler og snakker med hverandre fra ulike plan:

Trinn 1: Høflige fraser, «pent vær i dag! Hvordan går det?» Høflig og overfladisk ordveksling.

Trinn 2: Informasjon, planlegging, logistikk, dag/uke-program. Veldig viktig forberedelse og forventningsavklaring i travle hverdager.

Trinn 3: Tema-fokusert samtale med meninger, argumenter og diskusjoner. «Dagens snakkis» eller typisk lunsjprat, ofte om saker og personer utenfor oss selv!

 

Det er som om et usynlig lokk hindrer en dypere samtale

Manges kommunikasjon stopper her! Det er som om et usynlig lokk hindrer en dypere og mer personlig samtale… Stengselet for å erfare nærhet, forståelse og i beste fall forsoning kan hete:
Genanse – skam –  manglende språk og trening , i min oppvekst snakket vi aldri om følelser eller personlige ting og sånn…  –  stolthet – trass – uvilje…?
Det kreves både mot, vilje og initiativ til å bryte tausheten og våge samtalens mulighet! Ved å avdekke sin ærlige sårbarhet risikerer en jo både avvisning eller mottagelse…

Trinn 4: Personlig fortrolighet  hvor vi sier Jeg… og uttrykker ærlig selverkjennelse som forkorter avstanden og demper motsetningen til den andre.  På dette dypere planet for en givende samtale handler det ikke om å utveksle praktisk informasjon eller meninger om dagsaktuelle temaer, men å fortelle og lytte til hverandres ulike opplevelser og forståelser som gjennom taushet og tid har stivnet til avstand fylt av både sorg og sinne..?

Bjørnsons fortelling i boka «En glad gut» gir oss en forbilledlig og sterk forelesning om to parters kampfylte relasjon og veien tilbake til hverandre.  Motstand, stolthet, feighet og utsettelser forsinket den gode tilnærmingen. Sorg, skyld, medfølelse og kjærlighet driver brødrene tilslutt mot hverandre, ved hjelp av en besluttsom 3.person.

Og så begynte de å tale sammen, og begge fikk forklare seg for hverandre, står det. De fikk begge komme til orde og lyttet til hverandres budskap. Det handlet ikke om å få rett eller vinne en diskusjon, men å få gjøre seg kjent for hverandre… Tårer, skjelving og oppriktige blikk forsterket kommunikasjonen sammen med ordene.

Negative kommunikasjonsmønstre som anklage – forsvar, krav – tilbaketrekning eller taushet – avstand forsterker og opprettholder motsetninger. Hvis vi klarer å bryte dette mønsteret og hente frem mykere følelser og ord under den harde fasaden, så rommer sårbarheten krefter som kan vekke medfølelse, ømhet og lysten til å komme den andre i møte. Det skjedde sent, men godt for Bård og Anders.

Etter å ha vist og snakket om kommunikasjonstrappen hender det jeg leser diktet av Rolf Jacobsen «Kjente jeg deg?» Et dikt skrevet etter en kjær hustrus død.

Kjente jeg deg?

Kjente jeg deg egentlig. Noe
Du aldri fikk sagt eller
vi lot ligge. Halv-
tenkte tanker. En skygge
som strøk over ansiktet.
Noe i øynene. Nei,
jeg vil ikke tro det.
Men det kommer igjen. Natten
har ingen lyd,
bare rare tanker. Ord
som stiger opp av søvnen:
Kjente jeg deg?

Ofte må det skje noe alvorlig med oss før vi våger å bryte tausheten, vise ansikt, stille hverandre personlige spørsmål og dele fortrolige betroelser…
Mitt håp er at par skal få mot og trening til å kommunisere på et dypere plan der følelsen av vennskap og fortrolighet kan oppstå igjen og styrkes, før det er for sent…!

Vil jeg? Tør jeg? Gjør jeg?
Vilje, Mot, Initiativ

«Kjærlighetens gjenskapermakt – bliver den bare prøvet!»

Anne Dahl