Beate tar livet tilbake

Beate Winther har skrevet bok om den lammende angsten - og hva som gjorde henne fri.

Beate Winther skrev bok om veien ut av angstenBeate Winther skrev bok om sin vei ut av angsten.

For seks år siden ble Beate Winther (61) rammet av angst – en lammende angst som satte henne helt ut av spill. Nå har hun skrevet bok om sin opplevelse og hvordan hun klarte å komme fri.

Badeliv møter Beate hjemme i Svelvik. Hit flyttet hun for 13 år siden, til ektemannen Steins hjemsted. Den fargerike damen som åpner døren ser på ingen måte ut som om hun sliter med psykiske problemer. Det er heller ikke lett å forstå når man vet om hennes bakgrunn som mangeårig lærer, jobb i forlagsbransjen, radio og det faktum at hun har skrevet fem barnebøker.
-Utad fremsto jeg som sterk, men jeg hadde problemer med angsten også før den slo ut for fullt for seks år siden, forklarer Beate.

Panikkanfall

Sitt første panikkanfall hadde hun i forbindelse med at en fetter døde i en tragisk ulykke. Flere år senere fikk hun et panikkanfall da hun var begynt som frilanser, og forsto hvor usikker hennes arbeidssituasjon var. Den gang var hun sykemeldt i tre måneder. Så gikk det bra, helt til hun var i midten av 50-årene.
61-åringen er åpen om at hun aldri har funnet seg helt til rette i Svelvik. I Oslo var hun omgitt av venner og hadde et stort nettverk. På sitt nye hjemsted sto hun plutselig uten nettverk og oppdaget at det ikke var så lett å komme inn i de etablerte miljøene som ny. Beate gjorde erfaringer med ”bygdedyret” og følte seg ensom og isolert.

Folkesky

Da den invalidiserende angsten slo til i 2004, ble hun nærmest folkesky.
-Det hele startet med en tur til Tenerife. Jeg falt på en fottur og skadet skulderen stygt. For Beate ble det en forferdelig opplevelse. Heldigvis var ektemannen Stein til god støtte.
Tilbake i Norge kom sjokket. Det var vinter og glatt ute, og ingen tilbød seg å hjelpe henne, blant annet med å lufte hunden. Beate ble først sint og skuffet. Så gikk det over i bitterhet.
-Til slutt klarte jeg ikke å snakke med andre mennesker.
Etter nok et panikkanfall tok angsten styringen over Beates liv. Selv om hun gikk i terapi, følte hun at angsten holdt henne i et hardt grep i tre år. Bare det å gå tur med hunden var en prøvelse, men Beate presset seg til det i et forsøk på å overvinne angsten.

Vendepunktet

I mai 2007 fikk hun brystkreft. På nyåret 2008 fikk hun behandlingsplass ved Avdeling for angstlidelser på Modum Bad.
-Det ble vendepunktet, forteller Beate.
I behandlingen fikk hun hjelp til å finne de bakenforliggende årsakene til angsten. En hendelse som lå langt tilbake i tid ble tydelig for henne, nemlig da hun som toåring falt ut av vinduet i andre etasje hjemme.
-Jeg ble lagt inn på sykehuset med brudd i hodeskallen. Det var en traumatisk opplevelse både for meg og mine foreldre. De følte helt sikkert skyld, men bagatelliserte hendelsen i ettertid.
Beate slet med blant annet med epilepsi, pusteproblemer og redsel for mørke etter fallet. Beates mor var en kunstnersjel som ønsket å bli pianist.
-Jeg følte at jeg ødela for mor med å være syk og har båret på skyld gjennom livet fordi ulykken skjedde.

Fikk hjelp

På Modum Bad følte Beate for første gang i sitt liv at hun fikk hjelp. At behandlingen mange ganger var utfordrende og vanskelig, legger hun ikke skjul på, men gjennom den kognitive terapien fikk hun de verktøyene hun trengte for å overvinne angsten. Atferdseksperimentene i angstavdelingen, hvor hun måtte konfronteres med vanskelige situasjoner, ble også svært viktige.
– Og ikke minst støtten fra miljøpersonalet, spesielt de psykiatriske sykepleierne. De var fantastiske fordi de pushet oss, samtidig som de tok i mot oss når vi falt, forklarer Beate.

Mental gullkrukke

Når hun nå møter på vanskelige situasjoner som utfordrer angsten, finner hun fram verktøy fra det hun kaller sin mentale gullkrukke. Der har hun beskjeder til seg selv, som for eksempel: ”Møt opp”, ”Pytt, pytt” eller ”trening, trening, trening”.
Gullkrukken omtaler hun også i boken ”Fri fra angsten – jeg ble min egen kognitive terapeut” som hun skrev etter behandlingsoppholdet. Boken tegner et godt bilde av hvordan Beate opplevde angstbehandlingen på Modum Bad og hvordan hun bruker verktøyene.
-Jeg ble min egen kognitive terapeut og håper også andre kan få hjelp gjennom å lese boken, sier Beate.
Nå ønsker hun å ta livet tilbake. Hun ønsker å bli kjent med folk i Svelvik og føler at hun er på gli. På verdensdagen for psykisk helse sto hun på stand og solgte både sine egne fotografier og boken sin. Nå er hun og mannen invitert til å arrangere en historisk byvandring i forbindelse med en storsatsning for å gjøre seilskutebyen Svelvik kjent.
-Jeg ble syk i Svelvik, men jeg har bestemt meg for at jeg også skal bli frisk i Svelvik, sier Beate bestemt.

Redd hele livet
Jeg har vært redd hele livet. Redd for IKKE å være…
snill nok
søt nok
grei nok
flink nok
pen nok
sympatisk nok
sexy nok
hyggelig nok
interessant nok
morsom nok
klok nok
hensynsfull nok
omtenksom nok
empatisk nok
dyktig nok

Ja, i det hele tatt NOK – til å bli…
akseptert
likt
beundret
respektert
foretrukket
elsket

Og IKKE…
oversett
bagatellisert
avvist
latterliggjort
fordømt
misbrukt
devaluert
krenket

Positive setninger til meg selv:
Jeg kan la gamle sår gro nå.
Jeg kan slappe helt av.
Jeg har ingenting å være redd for.
Det er ingen skam å ha angst.
Jeg er mer enn god nok som jeg er.
Jeg trenger ikke bevise eller motbevise noe som helst
Jeg må slutte å la andre definere hvem jeg er.
Livet er mitt, og det er her og nå.
Jeg kan være akkurat som jeg er.
PØS PÅ!

Hentet fra boken: Fri fra angsten. Jeg ble min egen kognitive terapeut. Tapir Akademisk forlag

Tekst/foto: Unni Tobiassen Lie
Badeliv nr 04/2010

 

 

 

Share Button
Print Friendly and PDF