Karianne Rasmussen Vrabel forsvarer sin doktoravhandling fra talerstolen i Festsalen.

– Etter det vi kjenner til er dette den første disputasen som holdes i Buskerud, noe vi er litt stolte av, sier direktør Ole Johan Sandvand.

Psykologen og forskeren Karianne Rasmussen Vrabel ved Forskningsinstituttet Modum Bad har i sitt doktorgradsprosjekt fulgt opp pasienter med spiseforstyrrelser i en femårsperiode etter innleggelse på Modum Bad. Gjennom sin forskning har hun gjort interessante funn.

Seksuelle overgrep
Vrabel avdekket at to tredjedeler av pasientene bedret seg og 40 prosent var friske fem år etter behandling. Det er imidlertid en tredjedel av pasientene som ikke oppnår noen forbedring i sin spiseforstyrrelse, verken under behandling eller i årene etterpå.
– Felles for disse pasientene er at de både har unnvikende personlighetsforstyrrelse og har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, sier Vrabel.
Det er første gang en slik sammenheng er påvist.

Kariannne Rasmussen Vrabel sammen med disputaskomiteen. Fra v.: Førsteamanuesis i psykologi, Claudia Rodriguez-Aranda, Universitetet i Tromsø, dr.psychol.Tilmann von Soest (NOVA), Karianne, professor Lars Wichstrøm (NTNU) og leder av komiteen Oddgeir Friborg fra Universitetet i Tromsø. 

Viktig funn
At så mange bedret seg og ble friske er viktig fordi det i dag eksisterer en behandlerpessimisme rundt denne gruppen pasienter. Det finnes også lite litteratur omkring forløp av spiseforstyrrelser blant denne gruppen.
Tidligere forskning har vist at av de som har spiseforstyrrelser blir 50 prosent av pasientene friske, og 30 prosent moderat bedre, mens altså 20 prosent av pasientene har et dårlig forløp. Forløpsstudier på denne siste gruppen med langvarig alvorlig spiseforstyrrelse er det færre av.
– Hvorfor er denne forskningen så viktig?
– Fordi det gir håp til pasienter, pårørende og behandlere at pasientene kan bli friske. Samtidig er det viktig å avdekke hva eller hvilke faktorer som er bestemmende for at enkelte pasienter eventuelt ikke blir friske. Det kan gi oss behandlere indikasjoner på hvordan vi kan skreddersy ulike behandlingstilnærminger for ulike pasienter.

Skreddersyr behandlingen
Vrabels forskning viser at denne gruppen kan bli frisk, men det tar tid.
-Det er viktig at man ved starten av behandlingen undersøker denne pasientgruppen for personlighetsforstyrrelse og post-traumatisk stresslidelse, understreker Vrabel.
Hun mener også det er viktig å utforske effektiv behandling for spiseforstyrrelser, unnvikende personlighetsforstyrrelse og seksuelt traume.
På Modum Bad har man nå tatt konsekvensen av Karianne Rasmussen Vrabels forskning. Avdeling for spiseforstyrrelser og avdeling for traumebehandling justerer nå kursen og skreddersyr behandling spesielt med tanke på den nevnte pasientgruppen.

Forsvarer sin avhandling
Gjennom sitt doktorgradsprosjekt har Karianne Rasmussen Vrabel vært knyttet til Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø. Onsdag 5. mai forsvarte hun sin doktoravhandling med tittelen: ”Fem års prospektiv forløpsstudie av langvarig alvorlig spiseforstyrrelser – påvirkning fra personlighetsforstyrrelser og seksuelle overgrep i barndom.”
Disputasen hadde et historisk sus over seg da den var den første som er arrangert i Festsalen på Modum Bad – og den første som er arrangert i Buskerud fylke.

Finansiert av sanitetskvinnene

KariAnne Vrabels doktorgradsarbeid er fullfinansiert av Norske Kvinners Sanitetsforening. Foreningen har bidratt med 1,5 millioner kroner over en treårsperiode. Midler samlet inn via sanitetskvinnenes lokalforeninger, gjennom blant annet salg av fastelavnsris, gjør at Norske Kvinners Sanitetsforening kan bevilge midler til prosjekter innen forskning- og utvikling.

 

Vi er kjempenervøse på Kariannes vegne, sa foreldrene Oddvar og Gunhild Rasmussen før datteren skulle forsvare sin doktoravhandling i Festsalen.

Fakta om Karianne Rasmussen Vrabels doktorgradprosjekt:

• 86 pasienter som var innlagt ved Modum Bad i 1998-2001 ble spurt om å delta i studien.
• De ble intervjuet og fylte ut spørreskjemaer ved innleggelse, utskrivelse, 1 år, 2 år og 5 år etter behandling.
• Ved 5 års oppfølging deltok 77 av de opprinnelige 86, hvilket innebærer at 90 prosent deltok.
• To tredjedeler bedret seg og 40 prosent hadde ingen spiseforstyrrelse fem år etter behandling.
• En tredjedel endret ikke sin spiseforstyrrelse under hele forløpet, men hadde tvert om en alvorlig tilstand under hele forløpet. Disse hadde kombinasjonen av unnvikende personlighetsforstyrrelse og det å ha vært utsatt for seksuelle overgrep i barndom.