Til Kate Bush og Peter Gabriels vakre sang, ble bilder fra Modum Bad, tatt av en tidligere pasient, vist for de 90 fremmøtte. Pasienten ønsket å dele erfaringer fra en vanskelig, men livgivende prosess – for å gi andre håp og mot til ikke å gi opp.

Lytte

Og at det er viktig å lytte til pasientenes stemmer ble understreket på fagdagen – både av Familieavdelingens egne krefter, men også av professor Arne Holte og lege Arild Aambø som bidro med interessante innlegg.
– Vi ønsker å løfte frem betydningen av å integrere flere faglige perspektiv, men også de mange stemmer som det er verdt å lytte til, ikke minst pasientenes, sa avdelingsleder Bente Barstad, da hun ønsket velkommen.
Hun ga i sitt innlegg innblikk i behandlingsmodellen ved hjelp av pasienthistorier, bilder og filmklipp av behandlere og pasienter.

Virksom hjelp

Modum Bads egen forsker og klinisk sosionom Terje Tilden presenterte funn fra sitt doktorgradsprosjekt basert på data fra Familieavdelingen. Og kort sagt: Hjelpen virker. Det er bedring på alle individuelle symptomskåre ved utskriving, etter ett og tre år. Tilden presenterte også et nytt multisenterstudium som skal igangsettes i avdelingen inneværende år.
Pårørende – en ressurs
Arne Holte, professor i psykologi og divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet, er opptatt av den krevende rollen pårørende til pasienter med alvorlige psykiske lidelser har. Han fortalte engasjert om hvordan han gjennom kvalitative intervjuer har fått en smertefull innsikt i deres situasjon:
– Jeg har møtt utslitte pårørende som følte seg dårlig behandlet og som ikke fikk den nødvendige informasjon og støtte for å kunne hjelpe pasienten.

– Sentral rolle

I en tid hvor psykiatrien desentraliseres, mener Holte de pårørende får en stadig mer sentral rolle både som omsorgspersoner og representanter for pasienten. De representerer kontinuiteten i pasientens liv og har verdifull informasjon om pasientens funksjonsnivå.

– Mange pårørende trenger hjelp til å ta vare på egne behov. Det bør derfor utarbeides konkrete planer og avtaler hvor det avklares hva pasienten kan klare selv og hva de trenger hjelp til, og ikke minst hvor pasient og pårørende kan henvende seg når pasienten blir dårlig.

Flerkulturelle dialoger

Arild Aambø er lege og fungerende leder for Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse. Han ga eksempler på utfordringer som rammer familier med minoritetsbakgrunn- og la vekt på at mange opplever traumer som skriver seg fra tilværelsen i Norge. Aambø har jobbet mye for å få i stand dialog mellom familiemedlemmer på tvers av generasjoner. Han fortalte hvor viktig det er å snakke med én og én, for så gradvis å kalle sammen familiemedlemmer etter hvert som skillelinjene blir myket opp.

Egne nettverk

– Man må ikke tro at det er nødvendig å ha en egen terapiform for hver etnisk gruppe. Min erfaring er at familieterapifeltets metoder er egnet fordi de tar sikte på å skape dialog mellom mennesker som har nære bånd og motstridende posisjoner. Få minoritetsfamilier søker terapeutisk hjelp, men finner heller støtte innenfor egne nettverk.

Aambø så dette som hovedgrunnen til at få familier med minoritetsbakgrunn i dag henvises til Modum Bad.

-I dag har jeg imidlertid sett at dere har metodene og verdiene som skal til for å lykkes med å hjelpe disse familiene, avrundet Aambø.