En eksistensiell reise

Å leve med en spise- forstyrrelse er utfordrende for både kropp og sjel.


Illustrasjon: Nina Teigen Olsen

Mye handler om mat, men det kan også handle om eksistensielle spørsmål. Noen av dem kommer til overflaten i sjelesorgen.

– Det handler ikke bare om Gud, sier sykehusprest Jon-Erik Bråthen. Samtalene han har med pasientene kan dreie seg om mye annet. Det handler ofte om livet og døden, om mening og meningsløshet, samvittighet, skyld og skam.  – Det er grunnleggende menneskelig å stille de eksistensielle spørsmålene. Dessverre er det i liten grad rom for å stille disse i samfunnet ellers, men de kan tas opp når man finner et rom som er trygt nok. Sjelesorgrommet kan være et slikt rom, mener Bråthen. 

Skyld og skam

Skyld og skam er temaer som ofte berører pasienter med spiseforstyrrelser. I sjelesorgsamtalene er sykehuspresten opptatt av å få plassert skylden der den hører hjemme. Særlig i forhold til pasienter som har opplevd mye traumatisk. Ved å gå gjennom vonde enkelthendelser og undersøke hvilke valgmuligheter pasienten har hatt, og om hun eller han kunne gjort noe annerledes, kommer man ofte fram til at ansvar og skyld ikke er deres.
– Skammen mange bærer på er også ofte samtaleemne, forteller Bråthen. Noen ganger kan skam være en utløsende eller opprettholdende faktor i spiseforstyrrelsen. For andre fører spiseforstyrrelsen til dyp skamfølelse.

Legger fra seg byrder

De som oppsøker sjelesorg kan ha opplevd skam og selvfordømmelse i forhold til troen.  – Bibelen sier for eksempel at vi skal ta vare på kroppen som et tempel for Den hellige ånd. Dette kombinert med det som formidles i sangen: ”Vær forsiktig lille hånd hva du gjør”, gjør belastningene ekstra store for noen av pasientene som har tilknytning til kirke- og menighetsliv. De får på en måte dobbel belastning, både spiseforstyrrelsen og troen.
– Å kunne jobbe med disse temaene i sammenheng, gjør at pasientene kan få lagt fra seg byrder som ikke er deres. De føler ofte en lettelse, forteller Bråthen.Lettelsen kan i noen tilfeller bidra til at de finner en vei ut avm spiseforstyrrelsen. De trenger ikke lenger spiseforstyrrelsen til å regulere de vanskelige følelsene.

Gud med liten g

Selv om mange andre av livets store spørsmål berøres, er det likevel naturlig at flere av samtalene med sykehuspresten handler om det som har med tro og Gud å gjøre. – Noen er redde for hva Gud tenker om dem dersom de gjør feil, sier sykehuspresten. Redselen for å gjøre feil gjør at mange blir slitne og får dårlig samvittighet. – Da er det viktig å minne pasientene om at våre bilder av Gud dannes på en sammensatt måte. Blant annet er det slik at våre foreldrebilder i stor grad danner grunnlaget for våre gudsbilder og våre forestillinger om Gud. Sykehuspresten snakker ofte med pasientene om gud med liten g og Gud med stor G. – Gud med liten g er de gudsbilder som dannes i oss gjennom andre mennesker eller forkynnelsen vi hører. Pasienten kan oppleve at det er lettere og mer ufarlig å snakke med meg om gud med liten g, siden han eller hun vet at jeg tror på en Gud med stor G.

Økende antall

Pasienter med spiseforstyrrelser er ikke de som oppsøker sjelesorg mest. – De siste årene har vi likevel registrert at flere enn før ønsker en eller flere samtaler med en prest, sier terapeut Kjersti Stenshorne ved Avdeling for spiseforstyrrelser. Hun mener det beror på flere faktorer. Kanskje er terapeutene blitt flinkere til å foreslå sjelesorg?  – Selv om vi som behandlere selvsagt er opptatt av spiseforstyrrelsens symptomer, er vi også opptatt av hva spiseforstyrrelsen regulerer for den enkelte. Ofte handler det om selvverdi, skam over den en er og det å ikke strekke til overfor forventninger og krav. Stenshorne forteller at mange har høye moralske standarder for seg selv. Perfeksjonisme kan være et særtrekk ved spiseforstyrrelser. – For pasienter med et religiøst livssyn vil alle disse temaene naturlig være knyttet til det å være verdig overfor Gud.

Fra Badeliv n.4 – 2011
Tekst og foto: Unni Tobiassen Lie

 

Share Button
Print Friendly and PDF