Bildetekst: Videokameraet er i sving når Marte Meo-terapeutene møtes. Fra v.: Halldis Instefjord, Catharina Boland, Synøve Haugerud og Marit Holte Bråthen. – Ved at foreldrene ser video av seg selv, kan de se hva de gjør bra og mindre bra når de er sammen med barna, sier Lars Ole Gjermundbo.

– Ofte er foreldre kritiske mot seg selv. Vi ønsker å oppmuntre foreldre på det de får til for å forsterke deres selvtillit i forhold til håndtering av barna.

– GenialtGjermundbo er utdannet førskolelærer og er én av fire ansatte i Familieavdelingen ved Modum Bad som for tiden utdanner seg til Marte Meo-terapeut. Sammen med kollegene Marit Holte Bråthen (førskolelærer), Synøve Haugerud (lærer) og Halldis Instefjord (klinisk sosionom) er han fascinert av den enkle, men samtidige geniale veiledningsmetoden i Marte Meo.

Marte Meo kommer av det latinske utrykket ”mars martis” som betyr ”Av egen kraft”. Målet er å gi hjelp til selvhjelp, samt å styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn.

Veiledningsmetoden ble utviklet av Maria Aarts i Nederland for rundt 25 år siden. Metoden spredde seg internasjonalt, og nådde Norge i 1990.

VideoBruk av filming er et viktig redskap Marte Meo-metoden. På Modum Bad har man derfor gått til innkjøp av flere videokameraer. Med kameraene gjør man opptak i ulike situasjoner der barn og foreldre er i samspill.

– Det kan for eksempel være hjemme hos en familie som er til behandling og som bor i en av skogsvillaene på Modum Bads område, eller i en hente- eller leveringssituasjon i barnehagen, forteller Halldis Instefjord.

Metoden brukes også for å filme en del av parsamtalen for å arbeide mot en bedre kommunikasjon mellom foreldrene. I tillegg brukes den i skolen i relasjonen lærer/elev og samspillet på gruppa.

– Målet er å tilrettelegge for bedre faglig læring og sosial fungering, forklarer Synøve Haugerud.

– Får distanseArbeidet tar alltid utgangspunkt i en ”bestilling” fra foreldrene. For eksempel: Vi vil bli flinkere til å sette grenser for barna. Så filmes en kort snutt fra en aktuell situasjon. Terapeutene analyserer filmen og sammen med foreldrene setter de opp punkter man skal arbeide med.

– Når paret i ettertid ser opptakene, er det enklere for dem å se hvordan de selv opptrer. De får distanse til det de står oppi og en sjanse til å se seg selv utenfra, forklarer Instefjord.

– De får også hjelp til å se ungene sine på en ny måte og hvordan de som voksne responderer på ungenes initiativ, sier Marit Holte Bråthen.

Styrket foreldrefungeringEt viktig mål er å styrke foreldrenes selvfølelse og forståelse av barnas behov. I filmen stopper man opp ved situasjoner som de håndterer på en god måte. Gjennom å se den aktuelle situasjonen i repetisjon kan de rolig ta inn hvorfor dette fungerer. Som oftest opplever terapeutene at folk er kritiske mot seg selv. Da kommer de lett inn i en negativ tankebane. Marte Meo-metoden fokuserer på det de får til og forsterker det.

– Det du gir fokus, det gir du kraft, understreker Gjermundbo.

Det kan være viktig å jobbe konkret med situasjoner hvor foreldrene ikke lykkes. Når terapeutene ser dette kommenteres det ikke på en negativ måte, men situasjonen blir utgangspunkt for undring sammen: ”Hva skjer her, tro?” ”Hvordan hadde barnet det i den situasjonen?” ”Hvordan hadde dere det?”. Videre kan man spørre: ”Hva ville skjedd dersom..”?

KroppsspråkSom familieterapeut har Instefjord benyttet seg av video i mange år. Hun mener likevel Marte Meo-metodens måte å bruke film på gir en god pedagogisk uttelling. Kroppsspråk, et blikk, en håndbevegelse, et oppmuntrende smil, et lite nikk som bekrefter at en blir hørt – disse små signalene som er med på å farge en situasjon god eller mindre god, kan være nesten umulig å få øye på i en hektisk hverdag. Det å filme, stoppe opp, fryse en situasjon, samtale om det som skjer og derfra forstå betydningen av den, er et godt pedagogisk virkemiddel.

– Foreldre opplever det som konkret oppmuntring og hjelp i en vanskelig situasjon, sier terapeuten.

Tekst/foto: Unni Tobiassen Lie

SertifiseringModum Bads familieavdeling har i dag én supervisor i Marte Meo-metoden, Anne A. Øren. Barnepsykolog Catharina Boland er i ferd med å utdanne seg til supervisor, og er den som nå veileder de fire nye terapeutene.

– Marte Meo-metoden er en god og utviklingsstøttende metode gjør at man blir en bedre fagperson, mener Boland.

Utdanningsforløpet er toårig, med undervisning én dag per måned. For å bli sertifisert Marte Meo-terapeut må man gjennom fem-seks ulike veiledningsprosesser, samt levere en redigert film som viser progresjon i veiledningen. Boland, som er i ferd med å bli supervisor, gjennomgår en parallell prosess. Hun filmer sin veiledning av studentene, viser dem til sin veileder for tilbakemeldinger og må også levere en redigert sertifiseringsfilm.

– Jeg er glad for at Familieavdelingen nå får flere Marte Meo-terapeuter som kan ta over stafettpinnen og gjøre bruk av denne nyttige metoden, sier Boland.

Fakta om Marte Meo (Fra latinsk ”mars martis”: Av egen kraft)• En veiledningsmetode utviklet av Maria Aarts i Nederland for rundt 25 år siden.• Metoden har spredd seg internasjonalt. • Det er til i dag utviklet programmer innenfor 19 fagområder fra premature babyer til aldersdemente. • I Norge siden 1990 • Har i hovedsak vært brukt for å styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn. • Målet er å gi hjelp til selvhjelp. • Video er et sentralt verktøy.Marte Meo veiledning brukes forebyggende i helsestasjonssammenheng og som tiltak/behandling innenfor barnevern, fosterhjem, barne- og ungdomspsykiatrien og habiliteringen (barn med spesielle behov). De senere årene har metoden blitt videreutviklet og brukes nå også. innenfor familieterapifeltet, i barnehager og i eldreomsorg. Kilde: www.martemeo.no