– Jeg tror at Gud bruker dere som engler
- Kirketjenere og kirkegårdsarbeidere har en helt unik posisjon, sa Jan Erik «Broom-Larssen» da han møtte denne yrkesgruppen på Institutt for Sjelesorg.
Jan Erik Larssen delte muntre historier fra sin oppvekst som sønn av en baptistprest og egne opplevelser med sorg. Foto: Eli Bondlid
–Et menneske i sorg trenger å bli sett og få omsorg. Gud bruker de som er i nærheten. Dere som er kirketjenere og kirkegårdsarbeidere har en helt unik posisjon. Takk for at dere finnes.
Det sa Jan Erik Larssen da han var invitert til Institutt for Sjelesorg (IFS) for å underholde på kurset «Sorgarbeid i dress og kjeledress». Kurset ble arrangert i samarbeid med Tunsberg bispedømmeråd.
Overveldende respons
Det er tydelig at kurset traff midt i blinken.
–Responsen har vært overveldende. Kurset ble raskt fulltegnet med hele 50 deltakere, sier Sveinung Hansen, utdanningsprest ved IFS.
Prester og kateketer har sine sammenkomster, men også kirketjenere og kirkegårdsarbeidere har behov for å møte hverandre og utveksle erfaring. De blir ofte glemt i det kirkelige landskap.
Kontakt med sørgende
Kursdeltakerne kunne fortelle at de tilbys kurs om teknisk utstyr og nye typer gressklippere. De får imidlertid nesten ikke tilbud om hvordan man møter sørgende.
–Som prest ser jeg at kirketjenere møter de pårørende i kirken før presten kommer til begravelsen. Kirkegårdsarbeiderne kommer i kontakt med de sørgende når de er på kirkegården for å stelle gravene, sier Hansen.
Kurset for kirketjenere og kirkegårdsarbeidere var et etterlengtet kurs. Det kunne daglig leder Kristin Leite (f.v) ved Institutt for Sjelesorg, Jan Erik «Broom» Larssen, instituttprest Rune Stray og Sveinung Hansen (utdanningsprest ved IFS) slå fast. Foto: Eli Bondlid
–Har unike egenskaper
Jan Erik Larssen startet sitt foredrag med å framheve kirketjenere og kirkegårdsarbeidere som unike. De er som oftest født og oppvokst i lokalsamfunnet, mens presten er innflytter.
–Dere har kjennskap og kunnskap om avdøde og familien i generasjoner, og kan mimre sammen med den sørgende. Sorg etterlater store sår, tre – fem år etter og ofte resten av livet, sa Larssen.
–Takk for at deres finnes
Larssen poengterer at denne yrkesgruppen ofte har hatt et mangfold av ulike jobber tidligere. De er ikke teologer, men har vært alt fra bilselgere til forsikringsagenter og anleggsarbeidere. De fleste har erfaring fra å jobbe med mennesker – er jordnære og på linje med folket.
– Dere har en unik posisjon i tilstedeværelse i menneskers liv. Vi er verdensmestre i å bygge fasader, men i denne fasen av livet er fasadene knust. Dere representerer trygghet og håp når dere møter mennesker i sorg. Takk for at dere finnes, sa Larssen.
Krydret med humor
Broom-Larssen snakket om alvorlige ting, men skapte også mye latter i salen. Han kom med morsomme personkarakteristikker og skildret halsbrekkende nær-døden-opplevelser, slik som å teste Audi RX6 i over 250 km/t til taktisk lavflyvning av F16-fly over Romsdalsalpene. Men han trakk også fram selvopplevde hendelser om sorg.
– Et svært nyttig kurs for oss, sier Ludvig Munkejord (f.v), Toril Schou Moe og Bent Ove Welberg som var blant de 50 deltagerne. Foto: Eli Bondlid
Fornøyde deltagere
Blant de 50 deltagerne var Ludvig Munkejord som har 20 års fartstid i ulike misjonsorganisasjoner.
–Opprinnelig er jeg fra Karmøy. Nå har jeg vært kirketjener og gravplassarbeider på Gol i tre år. Jobben er veldig meningsfylt, interessant og lærerik.
–Jeg møter mange sørgende. Iblant er det ni begravelser på én uke. Jeg har ansvar for urnenedsettelser og treffer de sørgende igjen over flere måneder. Ofte stopper jeg gressklipperen og prater. Dette kurset er viktig, og vi trenger nettverksbygging, sier han.
Stort behov for kurs
Toril Schou Moe var første kvinnelige graver i Nedre Eiker.
–Det er ti år siden jeg begynte som vikar. Jeg har vært kirketjener siden 2013. Kurset er svært nyttig, for vi har mye med sørgende å gjøre, sier hun.
At det er stort behov for slike kurs, mener også Bent Ove Welberg, som jobber i Sande menighet utenfor Drammen.
–Vi har kontakt med mange sørgende. Ikke bare i kirken, men også lenge etterpå. Pårørende har behov for å bli sett og hørt. De beste samtalene har jeg fått når jeg selv har sagt minst mulig, sier han.
De to yrkene er fortsatt mannsdominert. Welberg skulle ønske at flere damer søker.
–Det er det et stort behov for, fordi menn og kvinner sørger forskjellig, poengterer han.
Økonomisk støtte
Tunsberg bispedømme har støttet kurset økonomisk og hjulpet til med markedsføringen blant sine ansatte.
-Det har vært en fantastisk flott gruppe å ha i hus. Nybygget vårt her på Instituttet fungerer veldig bra til grupper av en slik størrelse, sier leder Kristin Leite.
Les mer om tilbudene ved Institutt ved Sjelesorg her.
12.03.19
Tekst/foto: Eli Bondlid
