En person med spiseforstyrrelser regulerer sine tanker og følelser gjennom aktiviteten. Det skjer både gjennom «hverdagsaktiviteter», men også treningsaktivitet. Dette kan gi en opplevelse av kontroll, samtidig som det kan fungere som en flukt. En flukt fra det som er utfordrende – og fra tanker og følelser som kan beskrives som «indre uro». På denne måten kan man si at aktiviteten blir en kompenserende strategi.

“Drevet”

Trening som kompenserende strategi kalles ofte «drevet». Dette kan utspille seg på ulike måter, men aktiviteten er ofte overdreven eller tvangspreget. Overdreven trening er innebærer at man trener for mye, for lenge eller for ofte i forhold til hva vi regner som et hensiktsmessig aktivitetsmønster. Når aktiviteten blir tvangspreget kan det handle om at man må oppnå et visst antall skritt, lengde eller varighet for at aktiviteten skal være gjeldende. I disse tilfellene ser man ofte en uhensiktsmessig bruk av pulsklokke.

Balansert aktivitetsplan

Det er viktig å sette søkelyset på disse tingene når man skal jobbe med en spiseforstyrrelse. Et viktig tiltak er at pasienten følger en balansert aktivitetsplan med tydelige rammer. På denne måten kan man luke ut spontan trening i affekt, og pasienten gis mulighet til å lære andre metoder for å håndtere indre uro.

 

“Når aktivitet blir brukt som kontroll eller flukt fra tanker og føleser, kaller vi det en kompenserende strategi”

Restitusjon

For de fleste handler fysisk trening om å opprettholde og utvikle en eller flere egenskaper. De mest kjente egenskapene som kan utvikles er muskelstyrke og utholdenhet. Når vi praktiserer styrke- og utholdenhetstrening over tid, tilpasser vi oss belastningen

og øker yteevnen. Det er flere betingelser som må ligge til grunn for at dette skjer. For å opprettholde god helse og samtidig øke yteevnen, er kombinasjonen av hensiktsmessig belastning og restitusjon sentralt.
Restitusjon er gjenopprettelse av de fysiologiske forstyrrelsene forårsaket av treningen. Dersom belastningen blir uhensiktsmessig både med tanke på type, varighet, intensitet og mengde, og restitusjonen er mangelfull eller av dårlig kvalitet – kan effekten være at fremgangen i treningen uteblir, flater ut eller i noen tilfeller reverseres. Om hensikten med treningen er å flykte fra tanker og kroppslige fornemmelser ignoreres gjerne denne effekten. Eller den møtes med å skru stikka til enda hardere, «jo mer, jo bedre». Det er ikke like lett å forestille seg at optimalisering av restitusjon og tilpasset belastning er veien å gå.

 

“Fylle tanken”

Vi kan sammenligne belastning og restitusjon med å kjøre en bensindrevet bil. Kjøres bilen i bratt motbakke vil den bruke mer drivstoff sammenlignet med om bilen kjører på rett, flat vei. Uansett underlag eller fart, så vil bensinmåleren vise at bilen har brukt drivstoff. På et eller annet tidspunkt må vi stoppe og tanke. Det koster penger å fylle opp bilen med drivstoff. I tillegg må slitasjedeler byttes ut for å sette bilen tilbake til den stand den har vært. Sånn er det med oss også. Uansett om vi bedriver rolig fysisk aktivitet eller høy intensiv trening, så må vi av og til stoppe opp, fylle på tanken og betale kostnaden – altså å restituere. Gjør vi ikke det, kan vi få merkbare skader.

Usynlige skader

Verre er det med usynlige skader. Når bilen skal EU-godkjennes, kan det vise seg at det er rust i bæringa. Enda så flott bilen ser ut, får den da ikke lov å kjøre på veien engang. Hos oss mennesker kan de usynlige skadene kan være lavere benmineraltetthet og hormonforstyrrelser. Noen utøvere får rett og slett «startnekt», da de ikke gikk gjennom «EU-godkjenningen». I verste fall kan noen konsekvenser være irreversible. Heldigvis er mange av de uheldige effektene reversible og det er mulig å gjenopprette både synlige og usynlige skader med hensiktsmessig belastning og riktig restitusjon.

Les mer om behandlingen av spiseforstyrrelser ved Modum Bad.

Teksten er hentet fra magasinet Badeliv nr 1/2021. Abonnement på Badeliv er gratis og kan bestilles her.