Motivasjonen og det fysiske aktivitetsnivået daler for noen pasienter etter hjemkomst. Hva kan gjøres for å redusere risikoen for tilbakefall?

Dette er et av spørsmålene Solveig Tilden Orvik stiller etter sin mastergrad om fysisk aktivitet og psykiske lidelser. Orvik har utdannet seg innen idrettsvitenskap ved Høgskolen i Telemark og deltok i en studie ved Modum Bad under arbeidet med mastergradoppgaven: ”Fysisk aktivitet og psykisk helse: En pilotstudie om endring og opprettholdelse av fysisk aktivitet og motivasjon under og etter behandling av mennesker med psykiske lidelser.”

Bakgrunn for studien
Alle pasienter som behandles på Modum Bad deltar to ganger i uka i fysisk aktivitet ledet av helsesportspedagoger.
– Mange opplever at deltakelse i fysisk aktivitet gir helsemessige gevinster, både for den fysiske og psykiske helsen. Det vi mangler kunnskap om, er i hvilken grad pasientene klarer å vedlikeholde det fysiske aktivitetsnivået etter hjemkomst. Fokus i min oppgave var derfor å undersøke endring og opprettholdelse av fysisk aktivitetsnivå samt motivasjon for fysisk aktivitet både under og etter behandling. Videre ønsket jeg å få kjennskap til hva pasientene mener skal til for å endre og opprettholde nivå av fysisk aktivitet.

Bedringen opphørte
Dataene som mastergradsoppgaven er basert på, ble samlet inn ved Modum Bad i en pilotundersøkelse blant pasienter med angst og depresjon i 2012. Basert på denne, og en senere undersøkelse, søker prosjektleder Solfrid Bratland-Sanda om forskningsmidler til å sette i gang en større studie.
– Undersøkelsen viste at pasientene bedret sitt fysiske aktivitetsnivå og motivasjon for fysisk aktivitet fra behandlingsstart til –slutt, men bedringen opphørte fra behandlingsslutt til oppfølging seks måneder etter, sier Orvik.

Seks forutsetninger
Hvis en sammenligner nivåene ved oppfølging med nivåene ved behandlingsstart, var det likevel en bedring i fysisk aktivitetsnivå. Det ble funnet tendenser til at endring i fysisk aktivitetsnivå og motivasjon hadde sammenheng med endring i psykisk helse under behandling.
– Det er seks sentrale forutsetninger som peker seg ut for at det fysiske aktivitetsnivået skal endres og opprettholdes. Det er å ha:

• En forpliktende avtale
• Sosial tilhørighet
• God tilgjengelighet av treningsfasiliteter
• Individuelt tilpasset treningsplan med oppfølging
• God struktur på dagene
• Kunnskap om de helsemessige gevinstene

Viktig med forberedelser
Pasientene syntes det var utfordrende å opprettholde det fysiske aktivitetsnivået ved hjemkomst. De etterlyste hjelp til å lette overgangen fra behandlingsoppholdet til livet hjemme.
– Hvordan kan pasientene i enda større grad forberedes på å komme hjem? spør Orvik.
– Kanskje bør de komme i kontakt med noen som kan følge opp med fysisk aktivitet på hjemstedet, for eksempel en frisklivssentral?

-Vil forske videre
Orvik syntes det var inspirerende og sterkt å høre pasientenes egne erfaringer fra behandlingen, knyttet til den store betydningen fysisk aktivitet har hatt for flere.
– Noen ga uttrykk for en frykt for at de ikke ville klare å jobbe videre med atferdsendringen på egenhånd etter hjemkomst. Dette har gjort inntrykk på meg, og har forsterket mitt ønske om videre forskning for å øke kunnskapen om hva som kan bidra til å forebygge tilbakefall og øke pasientenes tro på egen mestring under behandling.

Orvik er nå godt i gang med å skrive artikkel basert på disse funnene, hvor målet er å publisere i et internasjonalt anerkjent tidsskrift.

Last ned Masteroppgave_TildenOrvik

infoleder@modum-bad.no
12.10.2015