Overspisningslidelse – vår etiske forpliktelse

Overspisningslidelse er den mest utbredte spiseforstyrrelsen. Vi har en etisk forpliktelse til å behandle disse pasientene på lik linje med andre som strever med en spiseforstyrrelse, skriver psykolog og PhD-stipendiat Maren Kopland ved Modum Bad.

Nyhetsartikkel publisert 01/07/21

Det anbefales ikke å ha vektreduksjon i fokus for pasienter med overspisningslidelse før spiseforstyrrelsessymptomene er stabilisert. Illustrasjon: Grete Edland Westerlund.

 

Maren Kopland

Overspisingslidelse er en diagnose det foreløpig finnes svært lite informasjon og kunnskap om. Dette er heldigvis i ferd med å endres, men helsevesenet har fortsatt en lang vei å gå. Ifølge Helsedirektoratet er det foreløpig lite forskning på hvilken behandling som har mest effekt for denne gruppen. Dette er et paradoks da overspisingslidelse er den mest vanlige formen for spiseforstyrrelser både i Norge og internasjonalt.

Bør behandles med psykoterapi

Mye tyder på at de fleste mennesker med overspisingslidelse bør behandles med psykoterapi, noe som også er anbefalt fra Helsedirektoratets side. Dette fordi overspisingslidelse er en spiseforstyrrelse og dermed bør behandles på lik linje med andre spiseforstyrrelser. Som vi har satt søkelyset på i vårt magasin Badeliv, er et viktig element i behandling å endre spisemønster. Altså; innføre fire faste måltider per dag og etterstrebe total bortfall av overspisingsepisoder. Det er ingen spesifikk psykoterapi som er mer anbefalt enn en annen, men det anbefales ikke å ha vektreduksjon i fokus for disse pasientene før spiseforstyrrelsessymptomene er stabilisert. Dette kan for mange oppfattes som en motsetning til mange av dagens behandlingstilbud.

Mange har traumer

Mennesker med overspisingslidelse har tradisjonelt blitt tilbudt behandling som trening, rehabilitering, livsstilsprogrammer eller fedmekirurgi. Mange mennesker med overspisingslidelse utvikler overvektsproblematikk som en konsekvens av spiseforstyrrelsen og står dermed i risiko for kun “å bli sett” for overvekten og bli tilbudt behandling deretter. Dette kan føre til økte vansker som skam og kroppsforakt som igjen kan resultere i mer overspising. En masteroppgave om brukererfaringer for mennesker med overspisingslidelse konkluderer med at måten helsevesenet møter pasienter med overspisingslidelse på i dag, kan bidra til å opprettholde spiseforstyrrelsen.En amerikansk studie fra 2020 viste at 91,5 prosent av en gruppe på 142 pasienter med overspisingslidelse hadde opplevd et traume. Hele 66 prosent hadde opplevd flere enn tre traumatiske opplevelser. Dette forteller oss at denne pasientgruppen har høy grad av lidelsestrykk, på lik linje med andre spiseforstyrrelsespasienter.

Etisk forpliktelse

Modum Bads forskningsinstitutt har i samarbeid med vår avdeling for spiseforstyrrelser utviklet et prosjekt for døgnbehandling av overspisingslidelse. Dette har i liten grad vært prøvd tidligere og er fortsatt ikke en del av det offentliges tjenestetilbud. Prosjektet startet våren 2021. Målet med prosjektet var blant annet å teste ut om mennesker med overspisingslidelse med særlig høyt lidelsestrykk kan ha effekt av å behandles intensivt på en døgninstitusjon. Vi har en etisk forpliktelse til å behandle disse pasientene på lik linje med alle andre mennesker som strever med en spiseforstyrrelse. Overspisingslidelse handler ikke om at pasientene ikke kan sette opp et kaloriregnskap, men om at de har en psykisk lidelse som behøver psykologisk behandling og som ikke ser ut til å la seg løse av fedmekirurgi eller livsstilsprogrammer.

Maren Kopland
psykolog/PhD-stipendiat ved Modum Bad

  • Dette innlegget har stått på trykk i magasinet Badeliv nr 1/2021. Du kan abonnere gratis på magasinet. Klikk her.
  • Les også “De forsømte pasientene” i Psykologtidsskriftet 1. juli 2021. Klikk her.

01.07.21
infoleder@modum-bad.no

Share Button
Print Friendly and PDF