Det å spise når en er sulten og stoppe når metthetsfølelsen kommer, er fjernt for mange med spiseforstyrrelse. De kjenner rett og slett ikke på disse følelsene lenger.
Ved lite matinntak over tid kan personer med spiseforstyrrelser bli mette etter svært små matmengder. Etter lang tid med forstyrret matinntak mangler de ofte også kunnskap om hva som er et normalt kosthold.

Normalisering

Hva er for eksempel et normalt innhold i et måltid, hvor mange måltider bør man spise per dag, og hvor mye godteri er det normalt å spise i helgen? Hovedmålet med ernæringsbehandling av spiseforstyrrelser er normalisering av matinntak, mer fleksibilitet i kosthold og aktivitet, og redusert bekymring rundt mat og vekt. På sikt er det også ønskelig at forholdet til mat og kropp ikke skal hindre livsutfoldelse og redusere livskvalitet, men heller bidra til det motsatte.

Kostplan

For å oppnå dette er hjelp og støtte til å spise regelmessige måltider samt riktig mengde mat en svært viktig del av behandlingen. Normalisering av kostholdet og det å sørge for at du får tilstrekkelig med mat slik at du får dekket det fysiske behovet, er nødvendig for å bli frisk. For å få til dette er bruk av kostplan et nyttig verktøy. Dette brukes ved avdeling for spiseforstyrrelser på Modum Bad, og klinisk ernæringsfysiolog i avdelingen er ansvarlig for utarbeidelse av kostplanen.

 

Støtte under måltidet

Alle pasienter har en kostplan bestående av minimum fire måltider per dag som skal følges. Det gis støtte under forsyning og personalet spiser sammen med pasientene ved noen måltider. I etterkant av alle måltider registrerer pasientene matinntaket, samt tanker og følelser knyttet til dette, i en matdagbok. Matdagboken gås gjennom med sykepleier eller psykolog i avdelingen.

Psykisk helse påvirkes

Normalisering av matinntaket ved en spiseforstyrrelse kan innebære flere ting. For noen handler det om å øke matinntaket slik at det dekker energibehovet. De fleste med spiseforstyrrelser er normalvektige, men ved undervekt må dette også jobbes med. For å redusere undervekten må kostplanen økes og/eller aktiviteten reduseres slik at man oppnår vektoppgang. Undervekt reduserer som mange vet vår fysiske helse, men også den psykiske helsen påvirkes negativt. Den psykiske funksjonsevnen blir dårligere og det er derfor viktig å redusere undervekten for å bli bedre av spiseforstyrrelsen.

Overspising

For andre handler normalisering av matinntaket om å spise regelmessige måltider med nok mat for å redusere trang til overspising. Overspisingsepisoder er gjerne knyttet til regulering av tanker og følelser, men vi ser at mange har et restriktivt matinntak utenom episodene – noe som øker overspisingstrangen ytterligere. Reduksjon av kompenserende atferd etter overspising, som oppkast, avføringsmidler og tvangsmessig trening, er også en svært viktig del av behandlingen. I tillegg til dette jobbes det også med å utfordre seg på å spise forskjellige typer mat, samt å bryte spiseregler en kan ha som del av spiseforstyrrelsen.

Individuelle samtaler

I praksis er arbeidsoppgavene til klinisk ernæringsfysiolog ved Avdeling for spiseforstyrrelser på Modum Bad individuelle samtaler, gruppeøkter, og teamarbeid. Alle pasientene i avdelingen får individuelle samtaler. Ved innkomst gjennomføres en kartleggingssamtale og det settes opp en kostplan. Videre er gjerne temaene i samtaler tanker rundt mat, kropp, vekt, samt jobbing mot normalisering av matinntak og aktivitetsnivå.

Undervisning

Undervisning om ernæring i gruppe og samtalebaserte grupper rundt utfordringer knyttet til mat og måltider hjemme, i permisjon eller ved utskrivelse, er også del av arbeidsoppgavene. Det er i tillegg et tett samarbeid med resten av behandlingsteamet som består av terapeut, sykepleier, lege og helsesportspedagog.

 

 

Artikkelen er skrevet av: Hilde Tveit Reistad, klinisk ernæringsfysiolog  i Avdeling for spiseforstyrrelser ved Modum Bad. Artikkelen har stått på trykk i Badeliv nr 1/2021. Du kan abonnere gratis på magasinet. Les mer her.