For mange pasienter i Turgruppa er det å gå på tur ukas høydepunkt. Å gå på stille stier, høre fugler, se og lukte planter og trær gir en ekstra dimensjon til den fysiske aktiviteten.

Turene er på en måte en fritime, men er samtidig en viktig del av terapien. I snart 15 år har Turgruppa brukt turer som en fast del av behandlingen. – Den ukentlige turen gjennomføres året rundt i all slags vær, forteller terapeut Gun Abrahamsen.

Nærområdet

Turene går som oftest i nær-områdene til Modum Bad. Naturen, med de flate furumoene og det mer ulendte terrenget rundt fossen, byr på ulike utfordringer.
– Uansett diagnose, så har denne formen for friluftsliv blitt en verdsatt del av behandlingsopplegget, forteller Abrahamsen.
Bedre kondis er ikke hovedmålet, men trim og fysisk aktivitet er velkjente bidrag til en bedre psykisk helse. Det sosiale ved å være på tur sammen vektlegges. Utfordringene skal ikke være større enn at alle kan være med.

Kroppen og sansene

Psykoterapi handler mye om å jobbe med vonde tanker og følelser. Med årene har det blitt en økende erkjennelse av at det ofte også er nødvendig å forholde seg til kroppen og sansene.
– Dette er svært tydelig hos de pasientene som kommer til Turgruppa, sier Abrahamsen.
De har alle en bakgrunn med utrygge oppvekstvilkår og kan ha opplevd forskjellige former for omsorgsvikt, mishandling og seksuelle overgrep. I voksen alder strever de med ulike mentale og kroppslige symptomer. Et vanskelig forhold til mat og kropp er gjennomgående. Det er også vanskelig å kjenne seg trygg på og ha tillit til andre mennesker. En sterk indre uro forstyrrer hverdagen og blir utmattende i det lange løp.

Det å kunne ta vare på seg selv og kroppen sin er derfor et viktig tema i terapien.
-Turene brukes aktivt i denne sammenhengen og er en flott arena for å fremme bevegelse både i kropp og sjel.
Personalet bruker bevisst og målrettet de muligheter som dukker opp underveis. Blant annet gjennom systematisk å hjelpe pasienten til å øke sin evne til å forholde seg til hva som er godt for kroppen: Er det bra for deg om du presser deg til å gå litt til eller er det mer enn nok nå? Den sekken du pakket nå, ble ikke den vel tung? Slike spørsmål blir det mange av. Spørsmål og påfølgende diskusjoner om hvordan ta hensyn til seg selv, hvordan utfordre seg selv og hvordan akseptere sine begrensninger.

Kroppen som ressurs

Et uttrykk som ofte brukes er at ”det sitter i kroppen”. At kropp og sinn henger tett sammen er noe vi alle har erfaringer med. Mange av våre traumepasienter beskriver i stedet at det er akkurat som om kroppen og hodet har skilt lag.
-Det er ikke så lett å se sammenhengen mellom en hendelse og de reaksjoner som kommer. For eksempel kan enkelte situasjoner oppleves slik at kroppen og sansene gir sterke signaler om fare, mens hodet sier at dette er da ikke noe å være redd for.
At kroppen og sansene husker traumene på sin egen måte er ikke alltid lett å skjønne, og kroppen blir ofte opplevd mer som et problem enn en ressurs.

Når pasientene selv beskriver turdagen som ukas høydepunkt, at de kan kjenne glede og ro i samværet rundt bålet og at det er gode sanseopplevelser underveis, er det gode erfaringer som det kan bygges videre på.

Pasienter om turene:
– I Turgruppa er ett av ukas høydepunkter å gå på tur, alt fra samarbeidet i planlegging av turen til det å være sammen ute og dele opplevelser og sanseinntrykk, virker positivt – både for den enkelte og for gruppa som helhet.

– Å gå på stille stier, høre fugler, se og lukte planter og trær, gir en ekstra dimensjon til den fysiske aktiviteten og god anledning til å trene sansene. Jeg opplever turene som fritimer, men også er en viktig del av terapien.

Tekst: Gun Abrahamsen
Foto: Unni Tobiassen Lie