Tone Fosnæs og Inger Maaleng Moviken opplever at uttrykksterapien er nyttig behandling for pasientene.

Et bilde av en naken, mørk trestamme står på et staffeli. Bildet er laget av en pasient. Treet er et uttrykk for hvordan hun føler seg etter å ha mistet et barn i sykdom.
Gjennom å lage dette bildet og snakke om det etterpå, ble pasienten bevisst på at hun faktisk ser seg selv på denne måten. Det ble skapt en bevissthet rundt hennes sorg, noe hun jobbet videre med i terapien.

Et annet språk

– Det er dette som er så spennende. Vi opplever at uttrykksterapien gir pasientene et annet språk enn ord, sier Tone Fosnæs og Inger Maaleng Moviken.
De er begeistret. Begeistret fordi det de holder på med virker. Det føles meningsfylt og givende.
– Vi ser at dette er nyttig behandling for pasientene og et viktig tilbud ved siden av samtaleterapi.
De er begge psykiatriske sykepleiere – ansatt i Avdeling for depresjon og komplisert sorg på Modum Bad. Moviken med videreutdannelse i livsstyrketrening, Fosnæs er under videreutdanning i billedterapi.

Ingen prestasjon

Mange pasienter som kommer til uttrykksterapi er skeptiske. De er engstelige for at de ikke kan tegne eller male. Men uttrykksterapien handler ikke om prestasjon.
– Det er ikke noe du skal få til. Det handler om noe som skjer i en kreativ prosess. Det handler blant annet om å bli bevisst følelser, sier Fosnæs.
– Alt det du ikke er bevisst, gjør noe med deg. Først når du er det bevisst, kan du gjøre noe med det, sier Moviken.

Kreativitet og refleksjon

Ofte starter terapien med oppmerksomhetstrening. Da kan tankene samles om her og nå. Pasientene får et tema de jobber med i hver terapitime. Det kan for eksempel være å fremstille seg selv som et tre. Hvordan er treet formet? Hva trenger treet for å vokse og utvikle seg? Hvordan ser røttene ut?
Når bildene er malt eller tegnet, eller man har laget noe i leire, går man over til å reflektere over det. Pasientenes bilder blir eksempelvis plassert på et staffeli midt i rommet, klart for refleksjon og tilbakemeldinger.
– Uttrykksterapi er todelt – det handler om å uttrykke seg kreativt og om refleksjon over det som er laget, sier Fosnæs.
Den som har laget bildet forteller de andre om egne refleksjoner og de andre får mulighet til å si hva bildet vekker i dem. Tolkninger og forsøk på å forstå eller fortelle hva den andre har ment med bildet, hører ikke hjemme i uttrykksterapien.
– Det er bare den som har laget bildet som vet hva det handler om.

Åpner opp

I den øvrige terapien på Modum Bad blir det benyttet mange ord. Noen pasienter mangler ord, mens andre bruker ord som forsvar. I terapi og sorgarbeid er det viktig å kjenne på vanskelige følelser, og her er uttrykksterapi et viktig bidrag.  Ofte blir pasientene overrasket over hva de selv har malt. Ubevisste ting kan ha kommet til uttrykk i det man har laget.
– Vanskelige følelser kan være lettere å nærme seg når det er et bilde vi snakker om. Det gjør det mulig å ha en avstand til det som er vondt og det er mulig å ta det fram igjen senere når pasienten er mer klar. Mange av pasientene har opplevd sorg og tap. Da kan det være nyttig å bruke bildet som en ”buffer” for det som er aller vanskeligst å snakke om.
– Det hender vel at vonde ting dukker opp i uttrykksterapien?
– Ja, det gjør det. Vi erfarer likevel at folk ikke åpner opp for mer enn de kan tåle.
– Hva er det viktigste dere kan oppnå i uttrykksterapien?
– At pasientene får mulighet til å jobbe med egen problematikk på en annen måte enn med ord. Vi får en annen innfallsvinkel til en større bevissthet hos hver enkelt. I uttrykksterapi er det mulighet til å kjenne på alle følelser.

Tekst/foto: Unni Tobiassen Lie
Artikkelen er hentet fra Badeliv nr 2/2012.