I 2018 døde 674 mennesker av selvmord i Norge. I tillegg er det mørketall og ti ganger så mange som gjør selvmordsforsøk. Ferske tall viser at antall selvmord blant unge mellom 25 og 29 år aldri har vært så høyt som nå. Noen selvmord bærer preg av å være planlagte over tid, andre skjer tilsynelatende impulsivt. Selvmord kan være et ønske om å slippe å leve, eller være et tydelig rop om hjelp i en uutholdelig situasjon for den enkelte. At mennesker tar sitt eget liv har det siste året fått stor oppmerksomhet i media.

Sett utenfra kan det være vanskelig å forstå hvorfor noen går til det skrittet å gjøre ende på alt. Hvordan oppleves det å kjempe med tanken om å gjøre slutt på livet? Hva skal til for at det blir mulig å snakke sammen om selvmordstanker på en trygg måte?
Mange mennesker må leve videre med stor sorg, ofte selvbebreidelse og mange spørsmål etter å ha mistet en nærstående i selvmord. Mange lever med redsel for at en far, søster eller kjæreste på nytt skal forsøke å ta livet sitt. Hva oppleves som støtte og lindring i sorgen og bekymringen? Hvordan gi barn og unge hjelp til livet videre etter en slik smertefull livskrise?
Ulike hjelpere møter mennesker i utsatte livssituasjoner, der noen kanskje ikke orker tanken på å fortsette livet. Hvor nært tør vi å stå mennesker som befinner seg i en slik situasjon? Hvordan kan vi best mulig ta signaler om selvmordstanker på alvor? Hvordan kan vi gi god hjelp, og samtidig makte å ivareta oss selv?

Årets Modum Bad-konferanse løfter frem stemmer som trengs å høres for å forstå mer: Selvmordutsattes, pårørendes og hjelperes stemmer.
Hvordan kan vi bidra til at ønsket om å holde fast i livet styrkes?

På programmet for dagen

• Innledningsforedrag: Selvmordsforebygging, et fagfelt under press?
  Tormod Stangeland, psykologspesialist ved Ahus
• “På livet løs på Instagram: Når lukkede nettfora blir din største trøst og verste trigger”
  Tidligere pasient Stine Skog Hansen i samtale med psykolog Maren Kopland, Modum Bad
•  “Til slutt ble det for mye …” Erfaringer fra mennesker som har overlevd selvmordsforsøk.
  May Vatne, førstelektor ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, OsloMet
• “Det handler ikke om å hindre noen i å dø, men å gi hjelp til å ønske leve videre på tross av.”
  Hildegunn Nergaard, leder av brukerutvalget ved Modum Bad
• Musikk ved Rebekka Bakken, sanger og musiker, og etterlatt ved selvmord
• Samtale med en ung pårørende
  Maud Angelica Behn i samtale med Margit Lovise Holte, sokneprest i Ulstein
• Å pusle sammen bitene av seg selv når en av dine kjære har tatt sitt eget liv
  Monica Smith, fylkesleder i LEVE Oslo – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord
• “Hvordan går det med mora di?” Han var pappaen min, men ingen spør hvordan jeg har det.
  Barna blir igjen – hva ønsker de at voksne forstår når en i nær familie har tatt sitt eget liv?
  Grethe K. Hoviosen, familieterapeut og klinikkleder ved Valdresklinikken
• Opphopning av selvmord – hvordan påvirker det hjelperne?
  Iver Sørlie Røhr, kommunepsykolog i Lillehammer
• Møtet med det selvmordstruede mennesket
  Gry Bruland Vråle, førstelektor emerita ved fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag, VID

Meritterende

Konferansen er godkjent av

• Norsk psykologforening som 6 timer vedlikeholdskurs for psykologspesialister
• Den norske legeforening som
  • 6 valgfrie kurspoeng til videre- og etterutdanningen innen allmennmedisin
  • 6 timer som valgfritt kurs for leger i spesialisering og spesialistenes etterutdanning innen barne- og ungdomspsykiatri
  • 6 timer som valgfritt kurs for leger i spesialisering og spesialistenes etterutdanning innen samfunnsmedisin
  • 6 timer for spesialistenes etterutdanning innen psykiatri
• Norsk Sykepleierforbund som meritterende med totalt 6 timer til bruk i henhold til kurstimekravet i  godkjenningsordningen klinisk spesialist i sykepleie/ spesialsykepleie
• Fagforbundet som tellende i program for klinisk fagstige for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere,  sykepleiere samt øvrige helsefaglige personellgrupper med 6  timer. Godkjennes innenfor det området kurset er relevant for.

Bidragsyterne

Tormod Stangeland er psykologspesialist og leder for Mobilt behandlingsteam ved Ungdomspsykiatrisk klinikk på Ahus. Han arbeider med ungdommer som bruker selvmordstanker og selvskading for å mestre heftige følelser. Slike situasjoner vekker følelsesreaksjoner også hos hjelperne. Det kan skape behov for å hindre atferden, framfor å hjelpe ungdommene til å takle livsvanskene sine selv. Fokus på fysisk sikkerhet kan komme i veien for å behandle problemene som ligger til grunn for selvmordsatferden.

Stine Skog Hansen har skrevet og forelest med utgangspunkt i sine erfaringer med spiseforstyrrelse og deltakelse i lukkede nettfora, og sier om sitt innlegg på konferansen:

“Jeg er opptatt av å formidle kunnskap angående det som skjer bak lukkede dører på «det mørke nettet», og da særlig hvordan denne type bruk av sosiale medier påvirker dem som bruker det. Jeg syns det er viktig å dele av det perspektivet jeg sitter med, slik at helsepersonell og støttespillere får mulighet til å få et bedre utgangspunkt til å forstå hvorfor slik bruk forekommer. Jeg både tror og håper at det kan være til hjelp å åpne opp så flere får et innblikk i hvordan det hele fungerer, og at vi sammen kan få en bredere forståelse for fenomenet.”

Maren Kopland er psykolog og tidligere terapeut ved avdeling for spiseforstyrrelser på Modum Bad. Nå er hun PhD-stipendiat ved Modum Bads forskningsinstitutt hvor hun forsker på behandling av traumer og spiseforstyrrelser.  Hun har samarbeidet med Stine på avdeling for spiseforstyrrelser. Gjennom dette samarbeidet ble hun interessert i mekanismene bak disse lukkede foraene på nettet. Hvordan kan vi som hjelpere og pårørende forstå og snakke om disse foraene? Hvordan oppdage? Og hvordan hjelpe mennesker ut av en skadelig avhengighet av lukkede nettfora?

May Vatne er psykiatrisk sykepleier og har arbeidet som førstelektor ved OsloMet – Storbyuniversitetet, videreutdanning og master i psykisk helsearbeid i mange år. Hun har forsket på pasienters og helsepersonells erfaringer knyttet til temaet selvmord og selvmordsforsøk, og har publisert forskning i internasjonale og norske tidsskrifter. Vatne var medlem av styret i Oslo fylkeslag av LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord fra 2011 til 2019.

Hildegunn Nergaard har yrkesmessig bakgrunn fra Tollvesenet, Toll- og avgiftsdirektoratet, trygdekontor og senere NAV. I perioden i tollvesenet, jobbet hun også med forebyggende arbeid mot rus og vold gjennom organisasjonen MOT. Hildegunn har en 10 år lang traumehistorie fra barndommen som har preget hennes voksenliv gjennom diagnosen kompleks PTSD.  Hun sitter som leder av Brukerutvalget på Modum Bad, er en del av et ekspertpanel hos NKVTS, og har vært med i en podcast-serie utgitt av Stiftelsen “Vi tror deg”.

I sitt foredrag forteller hun om et av sitt livs svakeste, men samtidig også det sterkeste, øyeblikk. Den gangen hun ikke lenger bare tenkte “Nå klarer jeg ikke mer”, men faktisk sa det høyt til sin psykiater, og hva som skjedde da. Her får vi høre hvilket kaos hun sto i, og hva slags tanker og vurderinger som ble gjort av henne selv og fagpersoner rundt henne i en kritisk periode i livet.

Rebekka Bakken er et av Norges store musikknavn på kontinentet, der hun de siste årene har gjort regelmessige konserter på konsertscener og festivaler i Europa, og i særdeleshet Østerrike, Sveits og Tyskland. Som ung og målrettet musikk-freak reiste hun i 1995 fra Drammen til New York. Der fikk hun aksept og fotfeste som sanger og låtskriver blant verdens kanskje mest krevende og bortskjemte musikere og tilhørere, og spilte seg med kløkt, sjarm og egenartet stemme gjennom vrimmelen av klubber i The Big Apple. I tillegg til sitt eget pianoakkompagnement har hun spilt sammen med noen av verdens fremste pop-/jazzmusikere. Om sin deltakelse på årets Modum Bad-konferanse sier hun:

«Jeg har opplevd en del selvmord i nær familie, og livet mitt frem til for noen år siden har vært preget av bearbeiding av konsekvensene disse hadde for meg. Jeg har funnet livet og meg selv gjennom å møte selvmordene, sorgen og smerten av å miste mennesker jeg var så knyttet til. Det har vært berikende, jeg har erfart og lært meg å møte livet, og vanskeligheter med kjærlighet. Den har jeg hatt tilgang til i musikk og det kreative, jeg har hentet små øyeblikk der, dratt de med inn i dagliglivet hvor de har vokst og leget sår.»

(foto: John Andresen)

Maud Angelica Behn er Prinsesse Märtha Louise og Ari Behns eldste datter.  Hun bor i Lommedalen med sin mor og 2 søstre, og går tredje året på Oslo By Steinerskoles kunstlinje. Maud Angelica fikk hele Norge til å se håp i det håpløse når hun holdt tale ved sin fars båre og fortalte at ”det alltid finnes en utvei, selv om det ikke føles sånn”. For sin åpenhet om psykiske lidelser og selvmord fikk hun ”Akuttpsykiatriprisen”  i 2020 og magasinet Tara kåret henne til ”Årets modigste kvinne”.  Maud Angelica deltok også i en informasjonskampanje for selvmord som gikk på  riksdekkende kanaler for Helse Vest i desember 2020.

I høst debuterer Maud Angelica med boken Tråder av tårer som hun også har illustrert. Boken kommer ut på Juritzens forlag 20 oktober. Maud Angelica ønsker å bidra med sin stemme til økt kjennskap og forståelse for psykiske lidelser .

Margit Lovise Holte er sokneprest med etterutdanning i gestaltterapi og PKU. Hun var ettårsprest ved Institutt for sjelesorg Modum Bad ifjor og er familievenn av Maud.

Monica Smith har yrkesmessig bakgrunn som danser og pedagog. Hun er partner i www.studio64.no, et danse/treningsstudio for kvinner. Monica mistet en bror i selvmord i 1983, og moren i selvmord i 1984, og har siden det vært opptatt av ivaretakelse av etterlatte , ikke minst med erfaringen med at hun har to tette selvmord i sin egen familie. Monica har vært fylkesleder i Leve Oslo i seks år, skriver kronikker og holder foredrag. Hun sitter i kontrollkommisjonen som pårørenderepresentant på Blakstad sykehus og som vara på A-Hus. Både bror og mor tok sine egne liv i tilknytning til innleggelser. Monica er opptatt av hvordan man kan støtte ulike medlemmer av familien når selvmordet rammer. Tanker og forestillinger forsterker følelsene av skyld og skam, det er en ekstra belastning som kan reduseres med konkret informasjon. Monica ønsker å øke bevisstheten rundt hvor tilfeldig det er om etterlatte får god hjelp, og hvor vesentlig støtten er for å få livet på plass så godt som mulig.

Grethe K. Hoviosen er klinikkleder ved Valdresklinikken. Som fagperson i barne- og familievern, psykisk helsevern og utdanning har hun møtt mange barn og ungdommer som har mistet noen i familien eller nære venner i selvmord. Hun er opptatt av at voksne må invitere til å snakke om vonde livserfaringer, og hvordan store sår på livsveien er blitt håndtert. Mange vansker blir aldri møtt eller forstått med bakgrunn i de erfaringene barnet har. Hennes motivasjon for sosionomutdanning, klinisk spesialisering og etter hvert master i familiebehandling har nok sammenheng med at pappaen valgte bort resten av livet da hun var 11 år. Plutselig forsto hun at selvmord skjedde, og at flere hun kjente hadde lignende erfaringer. Likevel var det ingen som snakket om det spesielle ved disse dødsfallene. I sitt foredrag formidler Grethe råd hun har fått fra barn om viktige ting voksne må huske på i sine møter med barn i ulik alder, – uavhengig av hvor lenge det er siden det skjedde. At voksne kvier seg for å snakke med barna kan vi forstå, men det bidrar til at de må mestre sin smerte og sorg i taushet. Det kan få store konsekvenser for kapasiteten til best mulig utvikling, og kan påføre relasjonelle sår for resten av livet.

Iver Sørlie Røhr er utdannet psykolog fra UiO og er spesialist i klinisk psykologi med fordypning i rus og avhengighetstilstander. Han har arbeidet i både 1. og 2-linjen, de siste fire årene som psykologspesialist i Tjenesteområdet for psykisk helse og rus i Lillehammer kommune, hvor han blant annet veileder kriseteamet når de følger opp selvmord. Våren 2017 tok flere unge mennesker livet sitt i Lillehammerområdet i løpet av noen få uker, og Iver deltok i Lillehammer kommunes håndtering av denne krisen.

Gry Bruland Vråle er utdannet psykiatrisk sykepleier. Hun har erfaring fra klinisk arbeid som sykepleier, som oversykepleier på Modum Bad og har i flere år arbeidet ved ulike høgskoler som førstelektor innen videreutdanning og master i psykisk helsearbeid og veiledning.  Hun er nå emerita ved VID vitenskapelige høgskole, Diakonhjemmet.

Hun har skrevet boken “Møte med det selvmordstruede menneske” –  en praktisk bok, hvor forfatteren bidrar med tanker og behandlingsforslag som er til nytte for helsepersonell. Boken gir ideer til hvordan man kan gi selvmordsutsatte mennesker tillit til livet, og viser også hvordan man bør ivareta helse- og sosialpersonell når en pasient de har samarbeidet med, har utført et selvmord eller selvmordsforsøk. Et eget kapittel er viet eksempler fra behandlingssituasjoner. Boken utkom første gang i 1993 og kom i 2018 som fjerde, reviderte utgave.

Konferansen henvender seg til det vi gjerne kaller “førstelinja i bred forstand”, nemlig mennesker som arbeider med mennesker: innen helse, sosial og omsorg, skole/utdanning, skolehelse, NAV, attføring, eksistensiell omsorg/sjelesorg, frivillig sektor og alle ledere, arbeidsgivere og beslutningstakere

Tema for tidligere konferanser:

2013      Skamlidelser: En folkehelseutfordring

2014      Følelsenes fornuft: Hvordan forstå og nærme seg følelser i psykoterapi?

2015      Traumebevissthet gir helse: Relasjoner som brister og relasjoner som bærer

2016      I møte med flyktninger: Hvordan styrke psykisk helse etter krig, terror og tortur?

2017      #psyktnormalt: Ungdom, psykisk helse og livsmestring

2018      Fra skolegård til styrerom – Mobbing, makt og mestring i et livsløpsperspektiv

2019      Traume-overlevere i arbeid og skole: Hva er gode tiltak for best mulig inkludering av mennesker med relasjonstraumer?

I 2020 ble konferansen utsatt til 2021 på grunn av koronapandemien. Vi produserte derfor en times webinar m/bl. a. Helse- og omsorgsminister Bent Høie. Se link under.

Kontaktinformasjon
Kurs- og kompetansesenteret:

Telefon: 32749400

E-post: kurs@modum-bad.no

Besøksadresse:
Kildebakken 14
3370 VIKERSUND

Kontaktinformasjon
Traumepoliklinikken i Oslo:

Telefon: 21416100

E-post: resepsjon.oslo@modum-bad.no

Besøksadresse:
Eilert Sundtsgate 34
0259 OSLO

Kontaktinformasjon
Institutt for Sjelesorg:

Telefon: 32749830

E-post: sjelesorg@modum-bad.no

Besøksadresse:
Einar Lundbysvei 13
3370 VIKERSUND