De kommer fra folkehøgskoler over hele landet, men bringer de samme erfaringene med seg; Å jobbe i folkehøgskole er blitt tøffere. Mange av elevene krever mer – og de strever mer.
Rundt 50 folkehøgskoleansatte er samlet til dybdekurs i Kildehuset. De søker kunnskap om psykisk helse for å kunne møte de økte utfordringene i hverdagen bedre.

Strever psykisk

-Ting skal gå kjappere i dag. Elevene henvender seg til oss via sosiale medier hele døgnet – også i helgen. Og de forventer svar med én gang, sier Merete Rasmussen Litland.
Internatlederen fra Åsane Folkehøgskole i Bergen har 25 års erfaring med å jobbe i folkehøgskole Hun stortrives i jobben og med det å få tilbringe tid med flotte ungdommer på vei inn i voksenlivet. Like fullt kjenner hun at det har skjedd en endring.
– Vi opplever at flere elever enn tidligere strever psykisk. Mulig det skyldes større åpenhet. Det er ikke så tabu å snakke om sårbarhet og psykiske vansker lenger, og det gir oss endrede utfordringer i hverdagen.
Internatleder Solbjørg Nevestad ved Folkehøgskolen Sørlandet, nikker bekreftende.
– Vi har de samme erfaringer hos oss. Utviklingen i skolen følger utviklingen i samfunnet ellers. Mange strever med egen utilstrekkelighet, sammenligner seg med andre og blir selvkritiske. Vi har også hatt tilfeller av psykisk sykdom, som for eksempel spiseforstyrrelse, sier Nevestad.

 

 

Strekke seg?

Lærer Øydis Ruud fra Musikkfolkehøgskolen Viken på Gjøvik og internatleder Marianne Hellebø fra Buskerud folkehøgskole på Darbu har de samme erfaringene. De møter ungdommer som flytter hjemmefra for første gang, som fulle av hormoner forsøker å «finne seg sjæl». Noen av de unge har strevd seg gjennom folkeskolen, kanskje også droppet ut.
– Men alt løser seg ikke gjennom et år på folkehøgskole. Noen problemer blir heller forsterket, sier Ruud og Hellebø.
Alle skoler har elever som lager mer støy enn andre – eller som ikke lager støy i det hele tatt, men som like fullt har det vondt. De fire folkehøgskoleansatte synes det er vanskelig å vite hvor mye tid de skal bruke på den enkelte når de vet at de går ut over alle de andre. Og hvor mye skal de gi av seg selv og strekke seg med tanke på egen helse?

Livets svingninger

– Dette dybdekurset er derfor utrolig matnyttig, sier Ruud.
– Her får vi hjelp til å reflektere over møtene med ungdommen. Blant annet er det viktig å kjenne til dilemmaene knyttet til hva som er livets naturlige svingninger og hva som kan være psykiske lidelse. I dag er det blitt vanlig å si at man er deppa. Det behøver likevel ikke å bety at man har en alvorlig lidelse. Det kan bare være at man er litt nedfor – en naturlig svingning. Vi er jo ikke behandlere, men trenger å kunne forstå mer av hva som er hva.

Kunnskap og trygghet

– Mennesker som jobber med mennesker er veldig ulike og fyller mange forskjellige roller. Samtidig har de mye felles, sier psykolog Kari Halstensen, faglig ansvarlig for kurset.
– Blant annet møter de alle mennesker som kjemper med både de helt vanlige livsutfordringene og som noen ganger er rammet av psykiske lidelser. Av og til er det tydelig hva som er hva. Andre ganger kan det være veldig utydelig i lang tid. Og midt mellom finnes det mange gråsoner.
– Hensikten med dybdekurset er å formidle kunnskap. Samtidig er det et viktig å hjelpe til med prosessen som knytter kunnskapen sammen med den enkeltes hverdag, sier lektor Helle Myrvik som har det pedagogiske og administrative ansvaret for kurset.

Lærebok

Dybdekurset er preget av samme struktur som læreboken «Livsmot og mestring i folkehøgskolen»,
– Boken har tre deler: En innledende del om grunnleggende psykologi, en midtdel om utvalgte psykiske lidelser og til slutt en del om det å være et menneske som jobber med mennesker, forklarer Halstensen.
– I kurset skifter fokus stadig mellom de tre delene på en slik måte at deltageren også får hjelp til å reflektere over sammenhengen mellom dem, sier Myrvik.
– Kurset inviterer med andre ord til et krevende stykke arbeid med kunnskaps- og kompetanseutvikling. Dette forteller i sin tur noe om folkehøgskolenes dedikasjon til de elevene de tar i mot år etter år etter år.

Klinikere deler kunnskap

Mange av Modum Bads dyktige klinikere deler av sin kunnskap i fordypningsprogrammet. På denne samlingen deltok blant andre:
Ingunn Amble, psykiater
Kari Halstensen, psykolog/PhD-stipendiat, faglig ansvarlig for kurset
Jorunn Hole, fysioterapeut og leder for Modum Bads kurs- og kompetansesenter
Maren Kopland, psykolog/PhD-stipendiat
Helle Myrvik, lektor og religionsviter, pedagogisk og administrativ ansvarlig for kurset
Harald Nydal, teolog, familieterapeut og gruppeanalytiker
Aud Rasmussen, psykiatrisk sykepleier
Gro Skinstad, psykiatrisk sykepleier

03.07.19
infoleder@modum-bad.no