Kristine Lima (fra v.) og Gun Abrahamsen synes det er meningsfylt å se traumepasienter ta kontrollen tilbake over eget liv.

Pasientene sombehandles i traumeavdelingens turgruppe har store utfordringer
med å få kontroll over eget liv.

Ofte er det konsekvenser av en dyp utrygghet de bærer med seg fra barndommen, hvor de kan ha opplevd en dårlig omsorgssituasjon eller seksuelle overgrep.
-Det de har opplevd på kropp og sjel kommer til uttrykk i mange ettervirkninger som gjerne betegnes som kompleks PTSD (posttraumatisk stresslidelse), forklarer terapeut Gun Abrahamsen.
Ettervirkningene av skam og skyld, eller sorg over tapt barndom, gir seg utslag i forsøk på å regulere følelsene. Å ta kontroll over maten eller å skade seg selv, kan være metoder pasientene tyr til. Til syvende og sist handler det om følelser.
 

Bedre selvfølelse

-Vi starter behandlingen med å styrke evnen til egenomsorg, forteller Abrahamsen.
Selvfølelsen er ofte veldig lav hos pasientene. Selv om de er ressurssterke og får til mye bra, føler de sjelden at de er bra nok. Selvfordømmelsen kan være sterk. Strevet og jaget etter å få kontroll ender til slutt opp i en
diagnose. – Å hjelpe pasientene til å ta bedre vare på seg selv og legge vekk selvbebreidelsen, er en god hjelp ibehandlingen.

Relasjonskompetanse

Det andre er å øke pasientenes relasjonskompetanse. Pasientene har ofte satt andres krav, forventninger og behov foran sine egne. Dermed har de blitt lite kjent med hva de selv ønsker.
-Spørsmålet i oppveksten har vært hvordan de skulle te seg for at det ikke skulle skje noe vondt. Som voksne må de finne mer ut av egne følelser, behov og grenser i møte med andre mennesker, sier Abrahamsen.
Under behandlingen eksponeres pasientene for både ansatte og med-pasienters ønsker og forventninger.
– Her er det rikelig med muligheter for å trene på å takle følelser som oppstår, teste ut egne grenser og til
å øke evnen til kommunikasjon i utfordrende situasjoner.

Nytt behandlingsopplegg

Det nye behandlingsopplegget i turgruppa startet i februar i fjor, og er unikt i Norge. Etter 10 ukers innleggelse har pasienten tre måneder hjemme, før de siste seks ukene tilbringes på avdelingen.
Miljøterapeut og psykiatrisk sykepleier Kristine Lima forteller at erfaringen med det nye behandlings-
opplegget er god.
-Selv om overgangen til hjemmemiljøet kan være vanskelig, gir pasientene gode tilbakemeldinger. De får prøve og feile hjemme, og har tryggheten i andre enden med at de skal tilbake til Modum Bad før behandlingen er slutt.
I hjemmeperioden har behandlere på hjemstedet mulighet til å ta kontakt med terapeutene, slik at man sikrer en god oppfølging.
I turgruppa satser man også på friluftsliv og turer som en del av behandlingen. Det gir gode opplevelser, sanseinntrykk og øker relasjonskompetansen.

Små steg

Behandlingen av komplekse PTSD-lidelser er tidkrevende. -Det finnes ingen lettvinte løsninger. Man må ta små steg, forklarer Lima og Abrahamsen.  De er imidlertid vitne til at de små stegene fører fram. At pasienter som har vært i langvarig behandling, sakte, men sikkert, tar kontrollen over livet sitt tilbake. – Det er derfor svært meningsfylt å få lov til å jobbe med dette, avrunder Lima.
 

Fra Badeliv nr. 1 –  2011
Tekst/foto: Unni Tobiassen Lie