En av Norges mest folkekjære artister, Jahn Teigen, døde 24.februar i år.I tiden etterpå har avisene vært fylt av gode minneord og betraktninger om den avdøde. I 2008 ble boken «Om Jahn Teigen» utgitt, ført i pennen av Morten Stensland. Og der står det naturlig nok også om ekteskapet mellom Jahn og Anita Skorgan, som ble åttitallets store kjendispar. I disse dager har avsnitt derfra blitt hentet frem og sitert.
Det inspirerte meg til å dele noen tanker om kjærlighet og samliv som passer i denne bloggen. De to artistene ble kjærester i 1979, overraskende for mange, men de var sjelevenner. Jahn formulerer det slik: «Vi delte på en måte samme frekvens, vi følte de samme spørsmålene og undringen rundt livene våre, og det som måtte være meningen med det hele». Det skildres som kjærlighet ved første blikk! Og kjæresteparet giftet seg etter fem år og fikk en datter sammen. Men de levde ikke lykkelig sammen til sine dagers ende… slik det står i eventyrene! Virkeligheten ble annerledes. Det tok ikke så lang tid før de hete følelsene kjølnet. «Etter hvert oppdaget vi begge to hvor forskjellige vi egentlig var når den intense fascinasjonen og forelskelsen var over», skriver Anita.
De to småbarnsforeldrene ble innhentet av hverdagen:» Så står man der som to hverdagsmennesker som skal dele et liv og skal dele praktiske ting og et barns oppfølging. Og da ble det etter hvert veldig klart for meg at vi er veldig, veldig forskjellige», skriver Anita. Hun forklarer at de var «ulike i måten å tenke på, måten å forholde seg til seg selv på, til hverandre, til verden, til verdier, til alt.» Hun forteller videre i boken at bruddet var vanskelig både å forstå og forklare for hverandre uten å såre…
Det er noen trekk ved denne personlige fortellingen til Teigen/Skorgan-paret som jeg tenker er av interesse for flere.

Vennskap: «Gift i 3 år – venner for livet!»

Det omtalte paret bearbeidet det smertefulle bruddet og klarte det forbilledlige kunststykke å bevare et voksent vennskap. Jahn legger ikke skjul på at livet ble vanskelig i årene etter bruddet, men omtalte alltid sin tidligere kone med varme og kjærlighet. Han klarte å heve seg over bitterhet og selvmedlidenhetens myr… og de fokuserte konstruktivt på vennskapet, foreldreskapet og samarbeidsskapet! Det står det stor respekt av når vi vet hvor mange som havner i motsatte grøfter av uvennskap og motarbeidelse. Kjærlighetssorg kan ofte vekke primitivt fiendskap hvor alle parter, ikke minst barna blir taperne. Det skjedde ikke her: «Vi vil hverandre ikke noe vondt. Jeg er stolt av oss!» uttalte Jahn, og det har de all grunn til! De har fremstått forbilledlig med en respektfull omtale av hverandre.

Virkeligheten: Det andre jeg merker meg ved denne samlivshistorien som er gjenkjennelig for mange, handler om overgangen fra kjærestelivet til hverdagslivet. Jeg møter noen ganger par som nettopp forteller om hvordan forholdet endret karakter etter at den første heftige forelskelsen var over. «Vi har kræsjlandet i hverdagen!» sukket et forskrekket par! Forholdet tålte ikke oppvåkningen til virkelighetens verden som avslørte at forskjellene og ulikhetene var store. Ingen av partene var feil eller gjorde noe galt, men de var kan hende ikke de rette for hverandre? Nei, kanskje ikke det? Godt at de fant ut dette tidlig i parløpet, selv om det ble et smertefullt brudd…
Men selv for de «likeste» par kommer alle til å merke at drøm og virkelighet er et utfordrende samboerskap.

Forelskelse rommer store forventninger, men hverdagene avslører forskjeller som vi kanskje ikke er så forberedt på?

 Gjennomsnittstiden for en romantisk forelskelse er 2 år

Forsoning blir her et viktig ord: Det sies av forskere som har studert fenomenet forelskelse at gjennomsnittstiden for en romantisk forelskelse er 2 år! Før eller senere vil vi alle stige ned fra skyene og plante føttene på jorden igjen. Øynene åpnes og vi oppdager at det er noe ved den andre som irriterer! Var det ikke «den store kjærligheten» allikevel da, undrer paret seg..?
Jo, det kan det nok være, men problemet er den naive troen på at forelskelsen skal vare evig. Når den derfor helt naturlig ebber ut, og vi vender tilbake til
virkelighetens verden – da er det mange begynner jakten på en ny forelskelse..!
Eller de tar fatt på arbeidet som består i å elske hverandre gjennom alminnelige hverdager fylt av trivielle vaner og uvaner og forsone oss med livet slik det er, og ikke slik vi skulle ønske at det var…

Forventninger til vårt felles samlivsprosjekt

Forventninger til samlivet er et spennende og viktig tema i møte med par som optimistiske og forventningsfulle har startet sitt samliv, men som var uforberedt på krangling og konflikter som utløstes av skuffelser og misnøye med den andres oppførsel… som overraskende nok ikke hadde samme «standard» eller behov som meg selv…
Forventningsavklaring handler om å samtale konkret om hvordan vi ønsker oss en slitesterk måte å leve sammen på som er «bra nok « for begge i vår hverdag sammen!
Når par i en praktisk hverdag opplever mye frustrasjoner i forhold til hverandre er det tid for å samtale om hva slags konkrete forventninger vi har til vårt felles samlivsprosjekt! Den første prøven består i å takle overgangen fra uforpliktende kjærester til mer forpliktende samboerskap. Utfordrende og overraskende nok for noen.
Den største prøven på samlivet og evnen til samarbeidsskapet kommer når det fineste skjer, når barnet blir født! Da utfordres vi som par mer enn noen gang på å sette egne behov til side og mobilisere våre krefter og tid for et annet menneske. Da har vi ikke lenger tid og krefter til kun å dyrke oss selv og hverandre, men må omstille oss og finne hverdagslykken i vårt felles kjærlighetsprosjekt, familielivet!
Det praktiske og usentimentale skal nå håndteres og forsones med det voksne parets modne og verdifulle vennskap og kjærlighet og ønske om lykke!

LYKKE
Åtte øine i hverandre, Åtte hender hektet sammen
Fire munner rundt et bord. Til en ring om stort og smått.
Fire vegger kring en lykke, Herregud – om hele vide
verden hadde det så godt. Vesla, Påsan, far og mor.
Einar Skjæraasen

Tekst: Anne Dahl