Kan man bli frisk fra spiseforstyrrelser?
Er det sånn at folk med spiseforstyrrelser blir friske hvis det går lang nok tid? Dette er et av spørsmålene som psykolog og PhD-kandidat Hanna Punsvik Eielsen forsøker å finne svar på gjennom sin forskning.
Psykolog og PhD-kandidat Hanna Punsvik Eielsen forsker på spiseforstyrrelser og følger opp pasienter 17 år etter behandling.
Og hvis man ikke blir frisk, hva kjennetegner de som er langvarig syke?
– Dette er spørsmål vi har forsøkt å besvare gjennom en 17-års oppfølgingsstudie av pasienter som har vært innlagt ved Avdeling for spiseforstyrrelser ved Modum Bad, sier Hanna Punsvik Eielsen.
Intervjuet seks ganger
Da pasientene ble innlagt var de i gjennomsnitt 29 år. De hadde hatt spiseforstyrrelser i omtrent 13 år.
– I løpet av de to tiårene som har gått, har pasientene blitt intervjuet seks ganger, opplyser Eielsen.
Utvalget består i hovedsak av kvinner. 62 pasienter deltok på 17-årsoppfølgingen.
Én av tre blir friske
– Hva skjer egentlig i løpet av disse årene?
– Jo, en del folk blir friskere. Symptomene er redusert; mange har en lavere forekomst av oppkast og færre er undervektige. Men fortsatt er det så mange som 50 prosent som har en spiseforstyrrelsesdiagnose. Og når vi kartlegger tanker og følelser knyttet til mat, vekt og figur, viser det seg at kun én av tre kan regnes som helt friske, sier psykologen.
“Så mange som 50 prosent har fortsatt en spiseforstyrrelse etter 17 år”
Kjennetegn
– Hva kjennetegner de som er syke over lang tid?
– Vi ser at de har flere tilleggslidelser. De har også høyere forekomst av angst og depresjon. I tillegg viser det seg at de som starter behandling med mye personlighetsproblematikk, som relasjonelle vansker, impulsivitet eller ustabilitet, har høyere nivå av spiseproblematikk over tid.
Forskerne ved Modum Bad oppdaget også at det er stor forskjell på hvor mye folk endrer seg over tid.
– De som opplever minst bedring av spiseforstyrrelsen i løpet av de 17 årene vi fulgte dem, har også høyest forekomst av seksuelle traumer i barndommen.
“Vi har en stor jobb å gjøre for å gi disse pasientene bedre hjelp”
– Ikke i mål
– Hva kan vi lære av dette?
– Det vi kan lære er at forskere og behandlere har en stor jobb å gjøre for å gi bedre hjelp til disse pasientene. Vi er ikke i mål. Men slike studier kan kanskje føre oss et lite steg videre, sier Eielsen.
Les mer om selvmedfølelse i behandling av spiseforstyrrelser her.
Les om Avdeling for spiseforstyrrelser ved Modum Bad her.
Les om tilbudet vi har til unge (15 – 18 år) med spiseforstyrrelser.
