Vi gikk fra to år med pandemi til krig i Europa. I tillegg ligger klimakrisen som en klam hånd over oss. Hva har det å si for vår psyke – og spesielt unge menneskers psyke, å leve med denne type bekymringer og frykt?
I dagens digitale verden får vi alt som skjer rett i fleisen hele tiden. Nyheter om pandemi, klimaspørsmål – og krigen i Ukraina de siste månedene, for å nevne noe.

Tåler forskjellig

– Dette tåler vi veldig forskjellig, sier psykolog Kristoffer Haugen Hetlebakke.
Han jobber til daglig ved Avdeling for angstlidelser ved Modum Bad.
– Noen følger med på nyhetene hele tiden og har det likevel greit. Andre tåler det ikke så godt og blir veldig bekymret. De har behov for å regulere inntrykkene litt mer.
– Hva kan man gjøre om man blir bekymret og redd?
– Et første tips er å kjenne etter hva det gjør med deg. Blir du bare mer bekymret av å se og lese om krig? Kanskje det da er lurt å begrense nyhetsoppdateringen.

Stenge ute?

– Bør man stenge nyhetene helt ute?
– Det er nok vanskelig, men det går an å begrense. Her er det lurt å gjøre avtaler med seg selv. Kanskje du kan oppdatere deg kun to ganger om dagen? Så kan du heller gjøre andre, dagligdagse ting. Lev så normalt som mulig og få stimuli som hjelper deg til å skifte fokus. Dersom du har problemer med å sove, så er det lurt å ikke se nyheter sent på kvelden.
– Er det greit å stenge nyheter ute når andre dør og flykter for livet?
– Det er nok noen som kan få en følelse av dårlig samvittighet. Det er ikke så rart. Krigen i Ukraina er tett på Norge. Vi må anerkjenne at dette er vanskelig, men det er lov å ha det bra likevel. Det hjelper ikke andre at ikke vi har det bra.

Bekymret for noen

– Hva kan jeg gjøre dersom jeg ser familie eller venner bekymre seg mye?
– Forsøk å ta det opp. Si: Jeg ser at det er noe du tenker mye på og kanskje er bekymret for. Spør: Hvordan er det for deg å høre om alt rundt krigen? Du trenger ikke å gå inn i en behandlerrolle, men hør hva vedkommende har behov for. Eller du kan forsøke å få vedkommende med på en aktivitet som er lystbetont.
– Noen engasjerer seg i hjelpearbeid. Er det bra?
– Ja, det å engasjere seg og gjøre noe meningsfylt er bra for noen. Andre kan kjenne at det er en belastning. Her må man kjenne etter hva man selv har behov for. Noen kjenner på apati, at man blir helt lamslått. Det er heller ikke helt urimelig.

Psykologens råd:

• Kjenn etter hva du selv tåler.
• Hvor mye av tiden din skal det negative få ta?
• Blir du mer apatisk eller engstelig av å se nyheter?
• Er det fornuftig å begrense oppdateringene?
• Sett av tid til oppdatering, la det ellers ligge.
• Oppretthold aktiviteter som gir positiv input.
• Husk: Du gjør ingen noen god tjeneste ved at du selv begynner å streve.

 

Reaktivering av traumeminner

– Krigen i Ukraina kan føre til reaktivering av traumeminner hos dem som har opplevd krigshandlinger på nært hold. For eksempel flyktninger og tidligere FN-soldater.
Det sier psykiater Heidi Berg Houmb, avdelingsleder ved angst-avdelingen ved Modum Bad.
– Når traumeminner reaktiveres og vonde situasjoner de tidligere har opplevd kommer tilbake i tankene, kan disse menneskene oppleve mer angst og bli mer på vakt i hverdagen.

Holde på avstand

– Hva kan de gjøre for å holde angst og frykt på avstand?
– Det vil være nyttig for dem å følge de samme rådene som psykolog Hetlebakke her gir.
De bør fokusere på livet her og nå, og rette oppmerksomheten mot det livet de har i Norge. Dersom plagene fører til at man begynner å unngå dagligdagse situasjoner, bør man forsøke å bryte dette mønstret, da det kan føre til ytterligere forverring. De som har strevd med posttraumatisk stresslidelse tidligere, vil kunne ha behov for å oppsøke profesjonell hjelp en periode. Men det er fullt mulig å snu utviklingen, hvis man retter oppmerksomheten mot det vanlige livet, sier Houmb.

 

 

 

 

 

Tekst og foto: Unni Tobiassen Lie
Illustrasjon: Grete Edland Westerlund

Teksten er hentet fra Badeliv nr 1/2022. Du kan abonnere gratis på magasinet som kommer ut to ganger i året. Klikk her.

01.07.22
infoleder@modum-bad.no