Hjernen blir deprimert av alkohol, sier psykiater Barbro Lindhe.

Det er sen ettermiddag på Modum Bad. Mørket har senket seg utenfor vinduene, men i Café Thaulow blafrer koselige telys på bordene. Over 50 personer har samlet seg. Det er fagkafé.
Det serveres kaffe, te og kokosboller til alle. På taburettene foran forsamlingen sitter Barbro Lindhe sammen med kollega og psykologspesialist Anne Støten Winther. Kveldens overskrift er: Når livet blir for trist. Lindhe og Winther setter søkelyset på sammenhengen mellom depresjon og alkohol.

Ulike faktorer

– Depresjon er en lidelse som er sterkt voksende i Norge. Hver fjerde pasient har diagnosen. Det er blitt en folkesykdom, sier Anne Støten Winther. Symptomene hun nevner er gjenkjennende for flere som er møtt fram på fagkafeen: Senket stemningsleie, tap av interesser, lyst- og gledesløshet, redusert energi og økt tretthet.
– Ulike faktorer kan bidra til depresjon, fortsetter Winther.
– Det er vonde og smertefulle hendelser, bekymringer, vanskelige barndomserfaringer, men også genetiske faktorer. I tillegg kommer misbruk av alkohol eller andre rusmidler.

Psykiater Barbro Lindhe og psykologspesialist og avdelingsleder Anne Støten Winther i Avdeling for depressive lidelser holder kveldens foredrag.

Belønningseffekten

Barbro Lindhe fortsetter med å belyse de kjemiske reaksjonene som skjer i hjernen når man inntar alkohol. Hun snakker om belønningseffekten som oppnås fordi rusen gir en følelse av velbefinnende.
-Vi kjenner oss lykkelige. Men alkoholen kan også aktivere et gen som er koblet til depresjon – det såkalte CHRM2-genet. Det gjør oss rett og slett mer deprimerte, sier Lindhe. Det er ikke alltid så lett å takke nei til alkohol. Det er blitt så vanlig og akseptert i vårt samfunn, derfor må man jobbe for å si nei.
Barbro Lindhe er klar i sin tale: – Alkohol er et kraftig rusmiddel. Er du deprimert, så si nei til alkohol, sier hun.

Mange spørsmål

Det mangler ikke på spørsmål fra de fremmøtte i kaffepausen. Spørsmålene stilles høyt i forsamlingen, eller under fire øyne. Lindhe og Winthers fremlegg har engasjert. Mange kjenner seg igjen i det som er blitt fortalt.
En mann forteller åpent om stress og press på jobben, som igjen førte til inntak av alkohol. Dermed var den onde sirkelen i gang for hans del. ”Line” forteller at hun har vært på alle fagkafeene under oppholdet på Modum Bad. Hun kom til og med tilbake fra perm for å få med seg en av fagkafeene.
– Temaene er svært aktuelle, og jeg lærer veldig mye, sier ”Line”.  Denne gang har hun fått med seg en medpasient som også synes fag-kafeen er interessant:
– Jeg visste egentlig ikke hva fag-kafeen var, men innleggene vi fikk høre var svært lærerike og interessante, sier ”Tone”.

Økende deltakelse

Fagkafeen på Modum Bad opplever en stadig økende deltakelse fra pasientene. Det siste året har rundt 30-40 mennesker møtt fram hver gang.
– Fagkafeen er et åpent og uforpliktende møtested med rom for de uformelle dialogene, sier terapeut Lillian Sivertsen.
På fagkafeen tar man opp ulike temaer knyttet til rus. Det er et stort samfunnsproblem som angår mange. Ofte henger rusrelaterte problemer sammen med psykiske lidelser.
-Vi prøver derfor å snakke om temaer som handler om begge deler, sier Sivertsen(Lite bilde).
Ønsket er at fagkafeen skal være et steg på veien til å fjerne stigma, skam og hemmeligholdelse om rus og psykiske lidelser.
– Måten vi behandler temaene på kan være ivaretagende for alle uansett ståsted. Det er også et sted hvor personale, pasienter og pårørende er i en subjekt-subjekt posisjon. 
Bak fagkafeen står Rus- og psykiatriteamet ved Modum Bad. Deres mål er at fagkafeen skal være en arena for ny kunnskap, holdningsendring, for å skape håp og mot, samt for å få støtte og fellesskap. Deltakerne trenger ikke å ha et rusproblem, men kan ha dette i sine familier eller nærmiljø.
 

FAKTA OM FAGKAFEEN:
• Fagkafeen på Modum Bader et ettermiddagstilbud annenhver uke
• Kafeen er åpen for alle pasienter og ansatte
• Ansatte og inviterte gjester holder foredrag og informerer   om rus- og avhengighetsrelaterte temaer
• Det legges vekt på en åpen og uformell tone med god tid til spørsmål og samtale
 

Fra Badeliv nr.4 2012. Tekst og foto:Unni Tobiassen Lie