– Jeg har vært veldig redd for hva andre sier, mener og tror. Ofte følte jeg meg ikke god nok. Jeg slet med følelser, selvbilde, selvtillit og identitet.
Å være i sosiale settinger ble derfor vanskelig. Det ble også utfordrende å fungere i jobben som vernepleier. 41-åringen endte opp med å bli uføretrygdet.
– Først var det et nederlag. Så ga det meg en indre ro til å kunne fokusere fullt på å bli bedre.

Prøvd alt

Opp gjennom årene har Sissel prøvd mange ulike behandlinger. Hun har gått til samtaleterapi, forsøkt eksponeringsterapi og ulike kroppsorienterte behandlingsformer.
– Hva gjorde at du søkte deg til Modum Bad?
– Jeg følte jeg hadde prøvd alt annet. Min daværende psykiater brukte lang tid for trygge meg nok til å søke om en innleggelse. Det var veldig skummelt og ukjent for meg.

Veldig syk

I tiden før Sissel kom til Modum Bad var hun veldig syk.
– Jeg kunne sove mer enn 20 timer i døgnet, var ekstremt inaktiv og slet med å være til stede i livet mitt uten å «fade ut». Jeg var livredd for alt mulig, hadde problemer med mat, og ble helt utslitt av helt enkle oppgaver. Jeg hadde nesten gitt opp tanken på å kunne bli bedre, forteller hun.

Grusomt

– Hvordan opplevde du behandlingsoppholdet i Traumeavdelingen?
– I starten var det helt grusomt. Jeg følte meg alene og redd – helt hudløs. Å stole på psykologene og øvrig personale var noe jeg slet veldig med. Gradvis lærte jeg at det ikke var så farlig. De ville bare hjelpe. Da kunne jeg senke skuldrene og rette energien fullt mot behandling.

Lærte mye

Sissel var innlagt på fra høsten 2014 til januar 2015. Hun lærte mye om hva kroppens ulike signaler og smerteuttrykk betyr.
– Det var nyttig fordi hovedvekten av symptomtrykket mitt kom gjennom kroppen på ulike måter. Etter hvert opplevde jeg å få mindre spenningssmerter. Jeg fikk mer glede, og et større rom i meg til å utforske vonde tanker, minner og følelser i terapirommet. Stabiliseringsøvelser, det å gjøre kroppen trygg samt det å kjenne på og regulerer følelser, var en perfekt kombinasjon for meg.

Anerkjenne

– Hvordan har du det i dag?
– Livet er for det meste bra nå. Vanskelige dager kommer og går, men de tunge periodene varer heldigvis ikke like lenge. De gode dagene blir flere og flere.
Sissel har gått jevnlig og hyppig i terapi etter innleggelsen for fire år siden.
– Jeg fått uvurderlig hjelp og mulighet til å jobbe med minner som jeg fikk åpnet under innleggelsen. Det er jeg utrolig glad for. Etter endt opphold på Modum Bad turte jeg endelig å anerkjenne at jeg har en dissosiativ lidelse, som også går via kroppen (somatoform lidelse). Den har jeg nok hatt siden jeg var liten. Jeg har også kompleks PTSD. Den sosiale angsten er heldigvis mye bedre. Den har hemmet meg mye i livet.

Satset på drømmen

Etter hvert som Sissel ble friskere, dukket det fram en lengsel etter å være til nytte.
– Jeg ønsket å nærme meg et slags arbeidsliv. Da bestemte meg for å satse på en av drømmene jeg har hatt; nemlig å skrive og formidle. Jeg hoppet på et kurs i magasinjournalistikk og et kurs i oversetting. Nå er jeg frilansjournalist. Jeg holder foredrag av og til, og har startet med litt oversetting. Jeg jobber hjemmefra slik at jeg kan gjøre litt når jeg har overskudd.
Sissel vil takke psykiateren som aldri ga seg på at en innleggelse på Modum Bad var et lurt valg.
– Jeg vil også takke Traume 1 og Traume 2, samt mine to terapeuter gjennom fire år for livsendrende behandling. Jeg har gjort jobben, men dere har jammen hjulpet til mer enn dere aner underveis!

Artikkelen er hentet fra Badeliv nr 2/2018. Ønsker du å abonnere gratis på vårt magasin, klikk her.

05.03.19
infoleder@modum-bad.no