Depresjon kan være gjentakende – og den kan vare over lang tid. Halvparten av dem som opplever depresjon, opplever også tilbakefall. Ved Modum Bad forskes det på behandlingen av vedvarende depresjon.

– Det blir stadig tydeligere at depresjon kan være gjentakende og at den kan vare over lang tid.  Faktisk er det slik at 50 prosent av de som opplever depresjon også opplever tilbakefall, sier psykologspesialist og forsker Pål Ulvenes ved Modum Bad.
Har man hatt et tilbakefall, får 80 prosent en tredje episode med depresjon. I tillegg opplever mange at depresjonen varer og varer.

Hva er viktig?

– I Avdeling for depressive lidelser har vi startet et forskningsprogram som fokuserer på nettopp disse vanskene, opplyser Ulvenes.
Tidligere forskning ved avdelingen har vist at terapien som gis har god effekt.
– Vi håper forskningen nå vil gi oss svar på hva som er viktig i behandlingen av vedvarende depresjon. I prosjektet studerer vi først om det betyr noe at man blir lagt inn ved Modum Bad og får et intensivt behandlingsprogram med en stor dose terapi. Dette gjøres ved å sammenligne denne behandlingen med samme type terapi som blir gitt bare én gang i uken. Dette er viktig å vite noe om. Man antar nemlig at når depresjon har vart en tid, så blir den en del av et fastlåst mønster. Dette mønsteret må endres i terapi. Dersom man får terapi én gang i uken, som man ofte tilbys i poliklinisk behandling, så er kanskje ikke det den optimale dosen for å kunne endre fastlåste mønstre. Kanskje gjøres dette mer effektivt med høyere dose og intensitet?

 

“Vi håper forskningen nå vil gi oss svar på hva som er viktig i behandlingen av vedvarende depresjon”

 

Over tid

I forskningsprosjektet er forskerne opptatt av hva behandlingen betyr for symptomene man opplever. De er også opptatt av om dette betyr at man må benytte seg av helseressurser eller er deltagende i arbeidslivet i fremtiden.
– For å få gode svar vil vi undersøke hvordan det går med pasientene over tid. Siden forskningen handler om vedvarende depressive lidelser, kan det være at man vil falle tilbake til disse vedvarende mønstrene når man ikke lenger er i aktiv terapi. Derfor kommer vi til å undersøke helseregistre frem til 2026, for å se hvordan det går med de som har fått terapi.

 

“For å få gode svar vil vi undersøke hvordan det går med pasientene over tid”

 

Hva skaper endring?

Å vite hvilke betingelser som må være til stede for at terapien skal være best, er ikke nok til å vite hvordan terapien faktisk skaper endringer.
– Ved å komme nærmere det svaret kan vi også få informasjon om det er noen prosesser vi må jobbe mer med enn andre for å skape endring. Dessverre vet vi svært lite om akkurat dette i psykoterapien, sier Ulvenes.
Nettopp derfor er en del av forskningen også å studere endringsprosessen i terapi. Det gjøres ved at alle som får behandling svarer på spørsmål om sine symptomer og ressurser, om forholdet til samarbeidet med terapeuten, forståelsen av terapien og forventninger til behandlingen og om tanker og følelser.
– På denne måten kan vi studere både hvilken utviklingskurve man følger. Vi kan også se om det er enkelte ting som henger tett sammen med endring av symptomer fra uke til uke, og om det er variasjon i disse sammenhengene avhengig av hvor lenge det er siden man ble deprimert første gang.

Doktorgradsprosjekt

I depresjonsavdelingen har man behandlet pasienter knyttet til prosjektet en god stund allerede Det siktes på å avslutte den aktive behandlingen i løpet av 2019.
For å analysere alle dataene er det blant annet lagt til rette for tre doktorgradsstipendiater knyttet til prosjektet, psykolog Linne Melsom, lege Mikkel Eielsen og psykolog Andreas Høstmælingen.

12.11.19
infoleder@modum-bad.no