På denne måten ønsker han å finne fram til hva som hjelper par og familier i terapi. I et nytt forskningsprosjekt som nå igangsettes tas det i bruk et enkelt spørreskjema som både pasient og terapeut svarer på hver uke. Gjennom systematisk evaluering av terapien, i første rekke fra pasienten og senere fra terapeutens side, håper Tilden å finne viktig informasjon som kan bringe par- og familieterapien flere skritt videre.

Ble inspirert

Terje Tilden er selv et eksempel på klinikeren som ble nysgjerrig og startet med forskning. Han er utdannet klinisk sosionom og familieterapeut og arbeidet i flere år som terapeut i Familieavdelingen. De siste årene har han vært doktorgradskandidat ved Forskningsinstituttet, Modum Bad, og Medisinsk Fakultet, Universitetet i Oslo. I sitt doktorgradsprosjekt, som avsluttes dette året, har han fulgt pasienter underveis i terapien, samt ett år og tre år etter opphold ved Familieavdelingen på Modum Bad. Erfaringene med å etablere forskning som del av en klinisk virksomhet har ført til at Familieavdelingen og Forskningsinstituttet nå samarbeider om oppstart av et
nytt prosjekt.

Forskningsmidler
Rett før jul ble det klart at Helse Sør-Øst bevilger midler til det nye forskningsprosjektet. 1,8 millioner kroner fordelt på to år skal bidra til at et prøveprosjekt settes i gang. Gjennom bevilgningen mener forskeren at prosjektet allerede har fått et ”godkjent”-stempel der prosjektet bedømmes å ha høy kvalitet og relevans for fagfeltet.
 
Nå venter implementering av systemet og en periode hvor man må høste erfaringer og se om det er mulig å gjennomføre eller ikke. Planen videre er å søke om midler fra Norges Forskningsråd for å sette i gang et treårig doktorgradsprosjekt i 2011. Det vil blant annet innebære post-doktor stipend samt midler til flere stipendiater.

Samarbeid

Modum Bad vil i dette prosjektet samarbeide med Utdanningsklinikken ABUP, Kristiansand, og ett familievernkontor som utpekes av BUF-direktoratet.

– Vi ønsker å måle oss opp mot andre og se på likheter, forskjeller og grader av utfordringer som vi og våre samarbeidende enheter møter på i pasientbehandlingen,
sier Tilden.

Internasjonalt

Det nye prosjektet gjennomføres i samarbeid med, og under veiledning av professor William M. Pinsof, direktør ved Family Institute, North Western University i Chicago.

I fjor besøkte han Modum Bad. I mai vil han komme igjen for å lede et opptreningsseminar, hvor 40-50 terapeuter fra de nevnte enheter vil lære å bruke spørreskjemaet Pinsof har utviklet. Det vil kvalitetssikre prosjektet og sørge for en mest mulig lik praksis i bruk og tolkning av spørreskjemaene.
Innen kort tid vil skjemaene bli tilrettelagt for skåring via internett, noe som også muliggjør at terapeutene kan hente opp disse tilbakemeldingene og evalueringene på sin datamaskin.
– Vi har folk med datakompetanse til å gjennomføre det her på Modum Bad, sier forskeren. Gjennom kontakten med Pinsof er også Modum Bad i ferd med å knytte seg opp mot og bli en del av et internasjonalt nettverk når det gjelder familiebehandling.

Kartlegging og systematisering

Tanken er at pasienter og terapeuter hver uke skal gi tilbakemelding på terapien via skjemaer. På denne måten vil man få systematisert, standardisert og kvalitetssikret informasjonsflyten mellom pasient og terapeut, med det mål å gjøre terapien bedre. Ved at denne informasjonen fra pasienten fortløpende blir anvendt i det terapeutiske samarbeidet, kan en hevde at pasient og terapeut blir forskere på sin egen praksis. I tillegg gir dette helt nye muligheter for et gjensidig utviklende samarbeid mellom klinikere og forskere.

– Klinisk sett innebærer dette en konkretisering av brukermedvirkning der vi sikrer at pasientenes stemme blir hørt. Pasientene er også de eneste som kan gi oss svar på om det vi som terapeuter gjør har den virkning vi håper det skal ha.

– Forskningsmessig håper vi å få kunnskap som øker forståelsen for endringsmekanismene i terapi, sier Tilden.

På lengre sikt planlegges det i hovedprosjektet å sammenlikne hvorvidt en slik tilbakemelding (feedback) gir andre behandlingsresultater enn der det ikke gis feedback. Endringer og virkning skal kartlegges og ordnes systematisk.

– En vil undersøke hvordan relasjonen mellom pasient og terapeut har sammenheng med behandlingsutbytte. Skjer det endringer i samhandling, følelser, tanker? Hvordan fanges endringer opp underveis? Hva gjør at folk endrer seg? Har forskjellige par og familier ulike måter å endre
seg på?

Dersom man finner ulike endringsmønstre knyttet til kjennetegn ved visse par og familier kan dette gi kliniske retningslinjer for hva slags terapi slike par og familier trenger, og på denne måten kan en i framtida skreddersy behandlingen enda bedre.

– Fagfeltet etterspør slik kunnskap, sier Tilden, som mener forskningen er banebrytende i Norge.