– Forskning og kvalitet går hånd i hånd. Som behandlingssted er vi avhengige av å følge med i tiden, både på forskning og på de strømningene i samfunnet som påvirker våre pasienter. Det er forutsetningen for et godt tilbud, sier avdelingsleder Jorun Rosmer.
Rosmer snakker om forskning generelt og om KariAnne Rasmussen Vrabels doktoravhandling spesielt. Gjennom samtaler med pasienter avdekket Vrabel at to tredjedeler er bedre og førti prosent er friske fem år etter behandling. Det er imidlertid en tredjedel som ikke oppnår noen forbedring i sin spiseforstyrrelse, og det er disse pasientene avdelingen nå gir et skreddersydd tilbud gjennom gruppen Spiseforstyrrelser og relasjonstraumer.

Tilleggslidelser

– Vrabels undersøkelser viser at mangel på bedring kan ha sammenheng med at disse pasientene har relasjonstraumer eller tilknytningsskader fra barndommen, sier Rosmer. Mange som har spiseforstyrrelser har tilleggslidelser som depresjon, angst eller posttraumatisk stresslidelse etter seksuelle overgrep eller annen omsorgssvikt. Dette krever behandling som går ut over det å jobbe med selve spiseforstyrrelsen.
– Det har lenge vært en taus kunnskap hos terapeutene om denne sammenhengen, men Vrabel har vist at antakelsene stemmer med virkeligheten.

Synergieffekt

Forskningen har tatt utgangspunkt i det kliniske arbeidet ved avdelingen. Rosmer mener det har en viktig synergieffekt at Forskningsinstituttet ved Modum Bad ligger vegg i vegg.
– Det gjør at vi har tilgjengelighet til ny forskning, og at forskerne kan ta utgangspunkt i problemstillinger ved avdelingene. Vår avdeling kan også dra nytte av spisskompetansen andre avdelinger har innenfor områder som angst, depresjon, eksistensielle spørsmål og traumer. Det gjør det enklere å satse tverrfaglig, mener Rosmer.

Følelsesregulering 

På grunn av store påkjenninger i pasientenes historie, står traumeterapi sentralt i det nye behandlingstilbudet.
– Fokuset i gruppen går på å håndtere symptomer. Med god støtte av terapeuten får pasienten hjelp til å møte sin egen frykt. Det handler på mange måter om å oppdage seg selv.
– Er spiseforstyrrelsen en konsekvens av traumet?
– Spiseforstyrrelser handler om følelsesregulering, derfor vil jeg heller si at den er en måte å opprettholde tilleggslidelsen på. For eksempel kan det være vanskelig for en person som har vært utsatt for seksuelle overgrep å ta noe i munnen. Det kan trigge vonde minner og gjøre det vanskelig å spise. Spiseforstyrrelsen blir da en mestringsstrategi for å håndtere opplevelsen, sier Rosmer. Individuell oppfølging ved måltidene er viktig, sammen med undervisning som gir pasienten en forståelse av sammenhengene, og gruppeterapi som skaper gjenkjennelse.
– Behandlingen er det vi kaller teknisk-eklektisk. Det betyr at vi er veldig tydelige på når vi jobber med en tilleggslidelse, når vi jobber med spiseforstyrrelsen, og hva slags tilnærming vi bruker.

Strekker seg videre

I tillegg til den nye gruppen er avdelingen styrket på en rekke områder de senere årene, nettopp på grunn av grundig evaluering, kvalitetssikring og forskning. Pasientenes innspill har stor betydning i endringsarbeidet av behandlingsprogrammene. Hvordan symptomene endrer seg måles ukentlig, sammen med pasientens opplevelse av samarbeidet med miljøterapeut og individualterapeut.
  – Det er viktig at pasienten selv eier prosjektet og erkjenner at det gir mening. Det å være delaktig får frem de iboende ressursene i den enkelte. Utredningsfasen pasientene må gjennom før behandlingen vektlegger at de ikke bare kommer til terapi, men til et program som vil støtte dem i å mestre og å overvinne, sier Rosmer.

Samarbeid med lokal helsetjeneste

Avdelingen har et økende fokus på samhandlingsreformen, det vi si samarbeid med helsetjenesten på pasientens hjemsted både før, under og etter innleggelsen ved avdelingen.
I løpet av oppholdet veksler pasienten på å være hjemme og å være på Modum Bad, noe som spesielt er viktig for de som har barn.
– Pasientene trenger hjelp også lokalt, der spiseforstyrrelsen leves ut. Den lokale helsetjenesten hjelpes til å følge opp pasienten.

Tilbud til pårørende

Tilbudet til de pårørende er utvidet, blant annet med et tilrettelagt pårørendeopphold for barn av pasientene.
– De pårørende lever også med spiseforstyrrelsen, og det er viktig at de får støtte og kunnskap, sier Rosmer. Resultatet av de nye grepene er ennå ikke klare, men strukturerte justeringer underveis viser en positiv trend. De nye funnene gir grunn til optimisme på feltet. Det er en glede, men ingen sovepute for Avdeling for spiseforstyrrelser.
– Å se at vi som avdeling nærmer oss et behandlingstilbud som fungerer for flere, er både motiverende og morsomt. Det er viktig å ha tro på og tillit til det vi gjør, slik at vi kan hjelpe enda flere.

Fra Badeliv nr. 4 2011
Tekst: Torill Helene Heidal Landaasen
Foto: Unni Tobiassen Lie