Forskere fra Modum Bad skal undersøke hvilke tilbud ofrene etter 22. juli fikk i hjelpeapparatet.

 Fra Helse Sør-Øst er det bevilget en million kroner til forskningsprosjektet. Målet er å kartlegge hvilke hjelpetiltak ofrene og deres nærmeste pårørende har fått etter terrorhandlingene.
-Vi vil først og fremst undersøke hvordan de distriktspsykiatriske sentrene har klart å håndtere den dramatiske situasjonen som oppsto og hvilke tilbud de har gitt de berørte, sier forsker og psykolog Pål Ulvenes.

Varierende oppfølging

Sammen med prosjektleder Asle Hoffart vil Ulvenes stå i spissen for forskningsarbeidet som settes i gang 1. august i år. Veileder for prosjektet vil være forskningsleder Bruce Wampold. Forskerteamet tror tilbudene og oppfølgingen ofrene og deres familier har fått er svært varierende rundt om i landet.
– Vi må forvente at det er til dels mange som føler at de ikke har fått god nok oppfølging, sier Hoffart i et intervju med avisen Drammens Tidende.
Han tror småsteder ikke har det samme apparatet til å håndtere slike hendelser som større steder. Dessuten er det få behandlingsplasser og et generelt lavt kunnskapsnivå i behandlerapparatet om ettervirkninger fra slike hendelser.

Forskningsleder Bruce Wampold (fra venstre) sog prosjektleder Asle Hoffart sammen med Pål Ulvenes som skal forske på 22. juli.

Utvikle lidelser

Hoffart frykter at mange kan utvikle psykiske problemer etter terrorangrepene den 22. juli dersom de ikke får hjelp.
-Av erfaring og forskning vet vi at rundt 95 prosent av alle som blir rammet av noe slikt, vil oppleve reaksjoner i etterkant. Av disse vil opp mot 60 prosent kunne utvikle lidelser som trenger behandling.
Flere diagnoser kan være aktuelle. En av dem er posttraumatisk stresslidelse (PTSD), som er alvorlige ettervirkninger etter traumer. Depresjon og komplisert sorg er andre kjente ettervirkninger etter en så stor og dramatisk hendelse.

-Mye å lære

Pål Ulvenes mener det er viktig at man forsker på 22. juli-tragedien og oppfølgingen som har skjedd i ettertid.
– Målet må være å lære. Vi må blant annet undersøke om vi har kunnskap og ressurser nok til å håndtere små og store kriser i fremtiden.
Forskningsleder og veileder Bruce Wampold mener man har mye å lære av katastrofen.
– For å oppnå læring må vi ha informasjon. Hovedfokus må være på ofrene og deres familier, men vi bør også se på behandlernes rolle. 22. juli skapte en stressfylt situasjon for dem, og de var kanskje ikke trent for akkurat dette. Å gi dem forskningsresulater vil kunne være et bidrag til forbedring, sier Wampold.

Les om flere forskingsprosjekter i Helse Sør-Øst knyttet til 22.7.
Les om saken i Dagens Medisin.

infoleder@modum-bad.no