Forsker på perfeksjonisme

Hvordan virker dagens krav til perfeksjonisme på barn og unges psykiske helse? Det skal forskere nå finne ut.

– Det er behov for mer kunnskap om betydningen av perfeksjonistiske trekk for psykisk helse blant barn og unge, sier KariAnne Vrabel og Liv Sand. FOTO: VERONICA HELLE

 

Kravene til prestasjoner på ulike arenaer ser ut til å bli strengere i det moderne samfunnet. Hva gjør det med oss? Og ikke minst: Hva gjør det med barn og unge?

– Dette har vi for lite kunnskap om, sier Liv Sand, forsker ved RKBU Vest. Sammen med blant andre forsker KariAnne Vrabel fra Modum Bad, er hun i gang med å undersøke perfeksjonisme blant barn og unge i alderen 11-19 år.

 

Se på sammenhengen

Forskerne vil se på perfeksjonisme i sammenheng med skolefungering, spisevansker, psykisk helse og bruk av helsetjenester.

– Vi vil undersøke hvordan dimensjoner av perfeksjonisme er fordelt blant jenter og gutter. Vi vil også forsøke å finne ut om perfeksjonistiske trekk i tidlig ungdomstid kan forutsi senere psykiske vansker, sier Sand.

– Kravene til prestasjoner ser ut til å ha blitt store på mange områder, både for gutter og jenter. Vi har tanker om at dette kan påvirke den psykiske helsen generelt, og spiseproblemer og uttalte spisevasker spesielt, sier KariAnne Vrabel som har en doktorgrad i spiseforstyrrelser.
– I dag vet vi for lite om disse sammenhengene. Vi bygger mye av vår antagelser på samtaler med ungdom, fremfor oppsamlet kunnskap. Det er derfor et stort behov for mer forskning på disse forholdsvis kompliserte sammenhengene, sier Vrabel.

 

Hjelpeapparatet

I tillegg til å undersøke hvordan jenter og gutter forholder seg til prestasjoner fra barndom til ungdomstid, vil forskerne undersøke i hvilken grad unge med perfeksjonistiske trekk fanges opp av hjelpeapparatet.
– Perfeksjonistiske trekk ser ut til å være forbundet med hevet terskel for å søke hjelp. Vi ønsker derfor også å kartlegge i hvilken grad ungdommer som har rapportert perfeksjonistiske trekk har fått andre kliniske diagnoser og oppfølging fra spesialisthelsetjenesten i Helse Vest, forteller Liv Sand.
Dette er svært viktig å undersøke nærmere siden høye krav til egen mestring kan bidra til å heve terskelen for å søke hjelp.
– Vi vet hvor viktig tidlig innstas er for å forebygge alvorligere problemer. Det er derfor viktig å undersøke om perfeksjonistiske trekk hos barn og unge kan forverre behandlingsprognosen ved at de kommer i kontakt med hjelpeapparatet på et sent tidspunkt, sier Vrabel.

Ny kunnskap

Ny kunnskap om disse forholdene vil kunne formidles til skoleverk og hjelpetilbud for barn og unge for å videreutvikle kliniske tiltak for perfeksjonisme. I arbeidet med implementering vil prosjektet også fremme samhandling mellom helsetjenester på kommunalt nivå
og i spesialisthelsetjenesten.

Samarbeid

«Prosjekt Perfekt» er tilknyttet RKBU Vest, Uni Research Helse, og BUPA Stavanger, SUS. Perfeksjonisme og psykisk helse er rapportert fra både foreldre og barnet selv på gjentatte tidspunkt i det longitudinelle, populasjonsbaserte studiet Barn i Bergen. Prosjekt perfekt skal bruke datasett fra Barn i Bergen-studiet samlet inn i 2006 og 2012. Informasjon om skolefungering og helsetjenester vil også basere seg på registerdata fra henholdsvis Vigo-databasen og Norsk Pasientregister. Liv Sand har fått innvilget postdok i Helse Vest med sitt Prosjekt Perfekt.

Les mer om prosjektet: http://uni.no/nb/uni-helse/rkbu-vest/prosjekt-perfekt/

KURS: Kildehusets aktuelle kurs –  se mer her

 

 

Share Button
Print Friendly and PDF