Arne Holte ønsker en nasjonal dugnad for vår psykiske helse.

– Vi må ha forebyggende tiltak rettet mot hele befolkningen, sier Arne Holte, professor i helsepsykologi og assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet.
    Holte kaller seg en helsepromotør,og vil ha bedre psykisk helse i befolkningen. Modellen er det forebyggende arbeidet som er drevet innen fysisk helse i en årrekke – med gode resultater.
    – Levealderen har gått kraftig opp. Spedbarnsdødelighet, død som følge av hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, trafikkulykker, sigarettrøyking og selvmord har gått kraftig ned. Til og med karies i tennene våre. Men forekomsten av psykiske lidelser er uendret. Nå er det på tide å dra nytte av forebyggingssuksessen også innen psykisk helse.
– Hvorfor dette etterslepet når det gjelder psykisk helse?
    – Hovedgrunnen er nok dels knyttet til stigmatisering, men kjente personers åpenhet om psykiske lidelser har gjort det lettere. Spesielt har Kjell Magne Bondeviks åpenhet om sin depresjon betydd mye, mener Holte.

På tide å tenke økonomi

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999), med fokus på å hjelpe de som hadde det aller verst i samfunnet, har også vært viktig. Menneskerettigheter og menneskeverd var grunnleggende verdier og rundt 30 milliarder friske penger ble brukt til det tiårige prosjektet. Men Opptrappingsplanen hadde ingen samfunnsøkonomiske mål.*
    – Det var en nødvendig satsing, men nå trenger vi å prioritere annerledes. Vi må gjøre noe med de lidelsene som vi vet er til størst byrde for samfunnet – depresjon, angst og alkoholmisbruk. Vi må slutte å kaste bort penger på tiltak som ikke har noen effekt, sier Holte og har støtte i samhandlingsreformen som maner til forebyggende arbeid.

Ta problemet ved rota

Men hva er forebygging? Holte skiller mellom proaktive og retroaktive tiltak innen helse. De retroaktive settes inn etter at sykdom er inntruffet, og både spesialisthelsetjenestens behandling og rehabilitering faller inn her. De proaktive, eller forebyggende tiltakene, handler om å hindre nye sykdomstilfeller. Her skiller Holte mellom sykdomsforebyggende og helsefremmende tiltak.
    – De sykdomsforebyggende tiltakene tar utgangspunkt i en bestemt diagnose. De er ofte rettet mot grupper som statistisk sett er utsatt for en høyere sykdomsrisiko, som barn av alkoholmisbrukere, mindreårige asylsøkere eller fattige. Eller det er tiltak mot enkeltindivider som er i ferd med å utvikle psykiske lidelser eller adferdsproblemer som spiseforstyrrelser.
   Disse tiltakene forutsetter at den enkelte gruppen eller individet fanges opp.
    – Men det er ikke slik at folk søker hjelp når de har begynnende symptomer eller fordi de hører til en risikogruppe. Ofte fanges mennesker opp først når problemene er blitt alvorlige. Dermed treffer slik forebygging relativt få og blir samfunnsøkonomisk lite effektivt.

Helsefremmede tiltak

Helsepromotøren vil heller sette inn ressurser på tiltak som retter seg mot hele befolkningen. Dette er tiltak som, om vi ser til de fysiske sykdommene, reduserer antall nye tilfeller av sykdom og død, sammenlignet med om de ikke hadde blitt satt inn.
    – Det handler for det første om å regulere hva vi utsetter oss for. Her er røykeloven et godt eksempel. Så må vi drive kompetansebygging og gi kunnskap. Det kan være å tilby kurs i depresjonsmestring til ungdommer eller bedrifter, sier Holte.
    Andre eksempler er fokus på fysisk aktivitet, kosthold, alkoholkontroll, foreldrekompetanse, nettverksbygging og helsefremmende barnehager, skoler og arbeidsplasser. – Dette er god samfunnsøkonomi. Det koster lite å undervise om psykisk helse i skolen. Forskning viser også at barnehagene er et storstilt tiltak med langsiktig effekt, fordi barna får sosial kompetanse.

Depresjon er dyrt

– Er det andre utfordringer knyttet til å forebygge psykisk helse enn fysisk helse?
    – I prinsippet nei, men vi har en lang vei å gå når det gjelder å dokumentere at det vil være like kostnadseffektivt, sier Holte.
    Dagens tall gir likevel en pekepinn. Eksempelvis har rundt åtte prosent av oss hvert år depresjon – som er den lidelsen som koster samfunnet mest i uføretrygd. Alkoholmisbruk er også en direkte årsak av totalkonsumet, som igjen bestemmes av pris og tilgjengelighet.
    – Alkohol har aldri vært så billig som i dag sammenlignet med kjøpekraft, og vi har sett en dramatisk økning i totalkonsumet. I dag inntar unge voksne i snitt tilsvarende en flaske vodka i måneden, men i form av rusbrus, vin og øl. Vi kan dermed forutsi en kraftig økning i alkoholmisbruk, slik vi så en økning av lungekreft blant kvinner etter at de tok opp menns røykevaner. Vi ser også at flere kvinner bruker alkohol under svangerskapet, noe som gir en høyere forekomst av barn med hjerneskader. Alt dette kan vi gjøre noe med ved å forebygge.

– Tenk nivåer, ikke diagnoser

Holte mener vi må slutte å tenke på depresjon og angst som isolerte diagnoser, men heller se på nivået i kommunen.
    – Den mest effektive måten å redusere antall alkoholrelaterte skader på er ikke tiltak mot risikogrupper. Det vi må gjøre er å redusere totalforbruket av alkohol i kommunen. På samme måte reduserer vi kanskje antallet kliniske depresjoner i en kommune best ved å redusere depresjonsnivået i kommunen og å øke nivået av psykisk velvære, sier Holte.
   Han utfordrer til å tenke helse på tvers av sektorer.
    – Helse må inn på alle budsjetter. Helse produseres ikke i helsevesenet, men der vi bor og arbeider.
– Krever forebygging noe av den enkelte av oss?
    – Mye handler om politisk vilje, men til syvende og sist handler forebygging om den enkelte, om hvordan vi oppfører oss overfor hverandre, hvordan vi lever livene våre, og om vi håndterer livets utfordringer på anstendige måter, sier Holte.
 

Her kan du lese om KILDEHUSET, Modum Bads nysatsing på forebygging
Fra Badeliv nr. 1 2012
Tekst og foto:Torill Helene Heidal Landaasen