Spesialpsykolog og Ph.D. Gry Stålsett mener vi kan få hjelp til å oppnå bedre livskvalitet ved å lære å regulere våre følelser bedre.

Følelser har en tidsdimensjon. De bærer med seg informasjon om relasjonelle erfaringer, både i fortid og nåtid –
og preger også våre forventninger til fremtiden.

Følelser er på en måte logiske – det gjelder ofte å lese informasjonen i dem og ”knekke” logikken bak egen følelsesmessige reaksjoner. Det er ingen rasjonalitet uten gjennom følelsene, med andre ord; vi kan ikke ta gode såkalte rasjonelle beslutninger uten å lese informasjon i følelsene. Slik sett forlater vi i dag vår gamle forståelse av hva rasjonalitet er.

Følelser er hukommelse

Følelser er hukommelse, vi kan ikke gjøre noen erfaringer uten at følelsene er med. Det betyr at vi lagrer våre minner relatert til følelser. Det er en viktig innsikt. Når vi skal fortelle om våre liv, vil den stemningen vi opplevde prege fortellingen: hva vi husker og hvilken hukommelsestråd vi trekker i. Følelser kan smitte like mye som influensa og de transporteres ofte i familien og på jobben. Følelser er psykisk lim. De binder sammen minner, tanker og  kroppslige reaksjoner. Grunnfølelsene organiseres litt forskjellig, men disse 10 er i dag oftest beskrevet som de sentrale vi alle er født med:

INTERESSE
Er en følelse som fører oppmerksomheten mot et objekt, hendelse eller prosess. Ofte forklares interesse som nyhetssøkende adferd, nysgjerrighet. Kan skades tidlig ved manglende bekreftelse og avvisning.

GLEDE
Kan oppleves som en boblende champagnefølelse og/eller en varme fra tær til hårrot og varme i brystet.  Gleden kan bli borte ved repeterte vonde hendelser, kriminalisering eller dødgjøring.

IRRITASJON/SINNE
Sinne kan utløses  av fysisk kamp, opplevelse av en trussel, konflikter, urettferdighet, angst og ydmykelse.Ved undertrykt sinne kan en utvikle selvutslettende adferd og bli deprimert.

TRISTHET
Er ofte en tung følelse. Den kan fortelle om noe som har verdi for oss –  det vi savner eller lengter etter.   Gråt er en  viktig uttrykksform som “vasker hjernen” og lindrer. Ikke-akseptert tristhet kan gå over i depresjon.

ANGST
Å være redd og engstelig er naturlig, men ubehagelig. Det kan oppleves fra lettere uro til lammelse og panikk.  Alt fra hjertebank til svette i hendene. Angst blir først et problem når den hemmer daglige gjøremål.

MISUNNELSE/SJALUSI
Er en følelse som vi alle kan føle. Det kan være i form av oppmerksomhetssjalusi, når noen annen får den oppmerksomhet en selv lengter etter. I noen kulturer er den mer akseptert enn i andre. Sjalusi forbindes med å markere revir, i rivalisering og som drivkraft til makt . Misunnelse er en følelse som er av samme stoff som sjalusi, men betegnes ofte som mildere.

SKAM
Skam utløses ved invadering av grenser, enten egne eller andres. Skammen sier “Jeg ER feil” og forholder seg til idealselvet. Den aktiveres når vi kommer til kort – ved utilstrekkelighet. En definisjon er “de andres øyne inni meg” som vurderer meg globalt negativt.

DÅRLIG SAMVITTIGHET/SKYLDFØLELSE
Utløses ved brudd på normer eller regler. Den sier at jeg har gjort, tenkt eller følt noe galt. Mange andre faktorer enn reell skyld, kan utløse skyldfølelse.

ØMHET, NÆRHET, HENGIVENHET
God varm følelse som er viktig for tilknytning. Denne kan skades ved dårlige relasjonelle erfaringer. Noen assosierer sorg med denne følelsen, andre glede. Noen tør ikke føle disse følelsene for andre voksne, men kan kjenne den i forhold til barn og dyr.

FORAKT OG AVSKY
Forakt og avsky er nært beslektede følelser. Forakt er ofte referert til som en reaksjon på en overtredelse av moralske eller sosiale koder, som mangel på respekt, plikt eller hierarki . Avsky utløses ofte ved brudd på fysisk renhet,  og opplevelse av noe som ”bedervet”.

Knyttet til verdier

Følelser er knyttet opp til verdier, de som er formidlet i familien, i kulturen og i tro og livssyn. Religiøs trospåvirkning kan påvirke hvorvidt følelser er mer eller mindre akseptable.  Følelser har spesifikke ansiktsutrykk som er universelle. Det er kjente fysiologiske endringer knyttet til ulike følelser med spesifikke kroppslige kjennetegn. Når vi opplever smerte, skuffelser, avisning eller traumatiske hendelser, kan  følelser holdes unna, fortrenges som en del av en naturlig smertelindringsstrategi. Vi kan gjøre oss ”numne” og ”dødgjøre” følelser, slik at vi mister kontakt med dem, mister evnen til å lese informasjonen, mister vitalitet og motivasjon som ligger i følelsene og kan utvikle psykiske lidelser.

Fobi mot følelser

Noen mennesker utvikler fobi mot følelser. Den tidligere forskningslederen ved Modum Bad , professoren fra Harvard Leigh McCullough utviklet en egen affektfobi-terapimodell for dette. Bevisste følelser hjelper oss mennesker til frivillig finjustere vår oppførsel.  Kan vi lese informasjonen i følelsene og skjelne mellom dem, kan vi bedre navigere sosialt.  Ved å få mer kontakt med følelsene våre, kan vi få tak i hukommelsestrådene – erfaringene som preger våre tolkninger av omgivelsene og oss selv. Vi kan få hjelp til å oppnå bedre livskvalitet ved å lære å regulere våre følelser bedre.

Av spesialpsykolog Gry Stålsett
Hentet fra Badeliv nr 1/2014

Ønsker du å få mer kunnskap om følelser? Meld deg på kurset: Følelsenes ABC i Kildehuset 20. februar.

10 punkter om følelser:

Følelser er informasjon
Følelser har en tidsdimensjon
Følelser er hukommelse
Følelser smitter
Følelser er psykisk lim
Følelsene er medfødte (grunnfølelser)
Følelser er knyttet opp til verdier, familie og kultur
Følelser har spesifikke ansikts utrykk og fysiologi
Følelser kan undertrykkes, gå underjorden og opptre som en fobi
Følelser kan reguleres