27-åringen beskriver barndommen som ok. Hun var tidlig opptatt av dans og dyr. Mye energi ble brukt på skiturer i marka og på fjellet med pappa. Da foreldrene gikk fra hverandre, forandret livet seg.
– Jeg husker veldig lite, men opplevde et kraftig traume i kroppen min. Fra å ha masse energi, ble jeg lav på energi. Ubevisst tok jeg på meg ansvar for to yngre søsken. Flytting, mobbing. Behov for å skille seg ut. Feil miljø. Dette gjorde ungdomsårene krevende.

Depresjoner og rus

I videregående dukket depresjonen opp. Hun drakk, og sterkere rusmidler ble en del av hverdagen.
– Til slutt tok fadderen min meg med til legevakten. De ville ikke legge meg inn, men ga meg henvisning til distriktspsykiatrisk senter en gang i uka. Der trivdes jeg ikke.
Iselin fikk seg kjæreste og samboer. Da kuttet hun ut rusen og hadde ansvarsfulle jobber. Allikevel, noe murret i bakgrunnen. Hun var veldig sliten.

Overgrep

Forholdet til samboeren tok slutt i 2019. Så ble hun utsatt for et overgrep.
– Etter den opplevelsen ble jeg langtidssykemeldt og forsvant langt inn i angstanfall, panikk og traumer. I desember 2019 ble jeg innlagt på akuttpsykiatrisk for påbegynt forsøk på selvmord. Da forsto jeg at jeg trengte hjelp.
Hun har i ettertid skjønt at mye av angsten som fulgte, var traumer fra oppveksten.
– Jeg greide ikke å sette meg selv først, satte ikke grenser. Mange år med utfordringer hadde satt spor.

Fikk diagnose

Iselins nåværende kjæreste fortalte henne om Modum Bad.
– Jeg fikk et prøveopphold i juni 2021. Da fikk jeg diagnosen posttraumatisk stress grunnet overgrep.
Samme høst kom hun inn til behandling i Ung-gruppa ved Avdeling for depressive lidelser. Den unge kvinnen sier at oppholdet ga henne et pusterom – også fordi det er så vakkert på Modum Bad.
– Det er noe med lokasjonen. Som en egen liten boble. Et fristed.

Terapi

– Hva lærte du av å være i gruppe med andre unge mennesker?
– Blant annet å lytte til andres historier og opplevelser. Selv om historiene ikke er like, kan følelsene være de samme. Vi lærte også å dele ulike mestringsmetoder for følelser, angst eller forsvarsmekanismer som dukker opp.
Hun nevner individuell terapi, gruppeterapi, oppmerksomt nærvær og uttrykksterapi.
– Det siste, som handler om farger og bilder, bruker jeg nå også. Selv om jeg fikk angst av det, var det i uttrykksterapien jeg fikk mest kontakt med meg selv og mine følelser.

«Når jeg nå kjenner angsten stige, kan jeg bruke det jeg lærte om oppmerksomt nærvær til å fjerne fokuset fra angsten.»

 

Våget å leke

Under oppholdet fikk Iselin endelig se hvordan hun kunne ha det.
– Fikk du tilbake noe av barndommen?
– Ja, for jeg fikk tilbake noe av den barnlige gleden. Jeg våget å tøyse og leke. Det hadde jeg aldri gjort før. Jeg hadde vært monoton i følelsesspekteret og kunne ikke kjenne ordentlig på glede eller sorg.

Ansvar selv

– Hvor langt hadde du kommet da du var ferdig?
– For meg handlet det om å være frisk nok til å orke å jobbe med tingene.
Rett etter oppholdet følte Iselin at hun var på vei fremover.
– Så traff realitetene meg så hardt at jeg gikk rett i kjelleren. Det er intenst og slitsomt å være til behandling. Det kjente jeg først i ettertid. Men der og da får du endorfiner. Du trenger utelukkende å tenke på deg selv; stå opp til riktig tid, møte på riktig sted. Så kommer jeg hjem og har ansvar for å lage et opplegg i hverdagen. Jeg hadde blitt samboer og skulle tenke på ham. Orke å stå opp. Prøve å finne på noe. På Modum Bad hadde jeg alltid en plan.

Flytte fokus utover

– Jeg kan ikke gjøre det samme hjemme, men kan bruke elementer av det, sier Iselin.
Når hun nå kjenner angsten stige, kan hun bruke det hun lærte om oppmerksomt nærvær til å fjerne fokuset fra angsten og flytte det utover i stedet for innover.
Iselin beskriver tiden etter oppholdet som veldig tøff. Allikevel:
– Jeg hadde fått verktøy for å komme opp fra gropen jeg hadde havnet i. Jeg hadde lært å lytte til meg selv og «energiøkonomisere».

Vil bli veterinær

Den unge kvinnen tok raskt kontakt med NAV der hun fikk bli med i opplegget Frisk Utvikling.
– Der er spørsmålet «Hva har du lyst til å gjøre?» På grunn av sykdommen hadde jeg ikke fått gjort egne valg. Nå fikk jeg jobbe på et veterinærkontor i noen uker for å finne ut om det er noe for meg, noe jeg kan trives med.
– Er det det?
– Ja, jeg vil bli veterinær. I samarbeid med NAV har jeg nå begynt å ta opp fag for å komme inn på studiet.

Tekst og foto: Brita Skogly Kraglund

Artikkelen er hentet fra Badeliv nr 1/2022. Du kan bestille gratis abonnement på Badeliv her.

23.09.22
infoleder@modum-bad.no