– God samfunnsøkonomi å behandle fremfor å medisinere

Forsvaret ønsker å gi hjemvendte soldater tilbud om behandling.

Nyhetsartikkel publisert 18/02/13

Arve Marcelius Aasbak på Lørdagsrevyen
Lørdag 16. februar frontet Arve Marcelius Aasbak igjen krigsveteranene på Lørdagsrevyen.

For over 20 år siden tjenestegjorde Arve Marcelius Aasbak i Libanon. Det siste året har han endelig fått behandling for senskadene etter traumatiske krigsopplevelser i tjenesten (Les  Aasbaks historie nederst på denne siden). Nå kjemper Aasbak for at Forsvaret skal kunne tilby hjemvendte soldater behandling, slik at de slipper å gå gjennom det han selv har gått gjennom. I september 2012 sto han fram i Lørdagsrevyen og fortalte sin historie.

– Et steg i riktig retning

Aasbak mener Forsvaret endelig er i ferd med å ta et steg i riktig retning. I Lørdagsrevyen 16. februar frontet han igjen krigsveteranene. I nyhetsinnslaget (se linken over) sier statsråd Anne-Grethe Strøm-Erichsen at Forsvaret vil ta sin del av ansvaret og gi soldatene et tilbud etter hjemkonst.

7,3 prosent påført psykiske plager

I en undersøkelse som ble lagt frem 18. februar sier 7,3 prosent av soldatene som har vært en eller flere ganger i Afghanistan at de er blitt påført psykiske plager av tjenesten. Hele 9,9 prosent sier de har alvorlige eller moderate stressplager en måned etter at de er kommet hjem. Undersøkelsen er gjort blant norsk personell som har tjenestegjort i Afghanistan i perioden 2001 – 2011.

God kompetanse

Strøm-Erichsen er klar over at Modum Bad har opparbeidet seg god kompetanse på feltet og at mange har fått hjelp med sine krigstraumer på stedet.
– Men det er langt for dem som bor i Tromsø å reise til Modum Bad. Vi vil etablere kompetanse der hvor soldatene bor, sier forsvarsministeren, som blant annet ønsker å samarbeide med de regionale kompetansesentrene for vold og traumatisk stress.

– Større aksept

– Dette er et steg i riktig retning, sier Arve Marcelius Aasbak, som mener Forsvaret tidligere ikke har tatt så klart ansvar som de gjør nå. Aasbak mener også det er blitt en større aksept for  PTSD (posttraumatisk stresslidelse) som en krigsskade.
– Det er god samfunnsøkonomi å gi behanding fremfor å medisinere disse skadene. På den måten kan man få flere ut i arbeid i andre enden. Det kan man ikke uten behandling, mener Aasbak.

Les også: Robert Mood vurderer veterantilbud på Modum Bad.

Les mer om Arve Marcelius Aasbaks historie her:
Arve Marcelius Aasbak
Arve Marcelius Aasbak fotografert foran Villa Nora på Modum Bad, hvor Avdeling for angstlidelser holder til og hvor han fikk god hjelp med sine traumer.

Hjelp med krigstraumer etter 23 år

Alt ble svart da FN-soldat Arve Marcelius Aasbak (45) ble reddet ut av en svært presset situasjon i Beirut. Etter flere års medisinering og fortregning av problemene, har han endelig fått hjelp til å takle traumene sine.
Aasbak var eneste nordmann i FN-gruppen på syv personer som ble isolert i byen Beirut i 1989. Veier og luftrom var stengt, og gruppen hadde heller ikke radiosamband. I området var det flere tusen bombenedslag i døgnet.
– Det var en forferdelig situasjon og man opplevde de verste kampene på 60 år i området.  Vår gruppe hadde ikke kommunikasjon med omverdenen på et par måneder, forteller Arve.

På autopilot

Etter å ha gått gjennom stadier av frykt, hadde ikke de syv soldatene annet valg enn å forsøke å akseptere situasjonen.
– Vi måtte reagere som soldater, og gikk på autopilot. Det føltes uvirkelig.
Da de til slutt ble reddet og fløyet ut i helikopter, ble alt svart for Arve. Han mistet hukommelsen. I etterkant husket han ingenting.
Sliter med ettervirkninger
I dag, 23 år etter, sliter FN-veteranen fortsatt med ettervirkningene. Han har vært gjennom år med store traumer og PTSD (posttraumatisk stress).
– Det ble vanskelig å møte den normale hverdagen hjemme. Jeg kom hjem med et høyt beredskapsnivå og klarte ikke å fungere.
Lyder, lukter og situasjoner som minnet om stressituasjonen i Beirut, kunne sette Arve helt ut.  Dersom han ikke hadde oversikt eller kontroll ble det vanskelig. Han måtte alltid ha tilgang på rømningsveier og forsøkte etter hvert å unngå ubehagelige situasjoner.

Alkohol og piller

Alkohol ble en måte å takle utfordringene på. Hos fastlegen møtte han forståelse, men løsningen ble medisinering.
– Pillene hjalp meg en stund, men etter hvert skjønte jeg at fastlegene ikke hadde nok kunnskap å stille opp med. Det hadde heller ikke DPS-systemet.
Via andre veteraner ved Forsvarets veteransenter ble Arve anbefalt Modum Bad.
-Reis dit – hvis du tør, var utfordringen 45-åringen fikk – og han tok den. Først på besøk.  – Det senket terskelen for innleggelse i en psykiatrisk institusjon, sier Arve, som nå er ferdig med sitt tomåneders opphold.

På rett vei

-Jeg skulle ønske jeg kunne vært der lenger, men jeg kjenner at jeg er på rett vei. På Modum Bad føler Arve at han for første gang ble tatt skikkelig på alvor med sine traumer.
-Jeg er medisinfri og har fått bearbeidet mye. Åpenhet og erkjennelse har vært noen av nøklene. På slutten av behandlingen begynte til og med hukommelsestapet mitt å løsne, sier han fornøyd.
Arve kjenner at han trenger mer tid og kunne tenke seg et opphold til. Dessverre er det ventetid for å få oppfølging lokalt. Likevel har han større tro på livet nå. Symptomtrykket er redusert og livskvaliteten bedre.
– Jeg må kanskje leve med PTSD resten av livet, men nå skal jeg klare å leve med den, sier FN-veteranen.

– Forsvaret må ta ansvar

Nå kjemper Aasbak for at også andre skal få hjelp. Han mener Forsvaret må ta ansvar på en helt annen måte enn de har gjort til nå.
– Hjemvendte soldater må få tilbud om hjelp når de kommer hjem. Et lavterskeltilbud som gir hjelp umiddelbart er bedre enn at de må slite med problemene i årevis, for senere å ende opp som pasienter, mener Aasbak.

Tekst/foto: Unni Tobiassen Lie
Intervjuet er hentet fra Badeliv nr 4/2012

Behandling av PTSD

Posttraumatisk stressyndrom (PTSD) er diagnosen ekssoldater ofte sliter med i årevis etter opphold i krigssoner.
PTSD gir svært påtrengende minner. Opplevelsene kommer tilbake som fragmenterte minneglimt. Lyd, lukt og andre sanseopplevelser er ofte dominerende. De kan være så levende som om hendelsen skjer på nytt og tidsaksen er hvisket ut, forklarer psykologspesialist Finn-Magnus Borge.

Høyberedskap

Personer med PTSD kan oppleve mange situasjoner som utrygge. Det kan være å gå en tur i byen eller på kino, der personen ikke har helt oversikt over omgivelsene. I disse situasjonene tar de med seg en del mekanismer som de hadde på slagmarken, uten at de er klar over det. De er i en slags forlenget høyberedskap, og reagerer på stimuli rundt seg som om de var ute i felten.
– Det er disse mekanismene vi forsøker å reversere, sier Borge.

Mange får hjelp

To tredjedeler av alle som kommer til Avdeling for angstlidelser ved Modum Bad, har en merkbar bedring og andre blir helt friske. En tredjedel har ikke så mye utbytte av behandlingen.
– Hvorfor er vanskelig å si. Erfaringsmessig prøver de fleste en gang til, og da kan man oppleve at behandlingen gir resultater, sier Borge.

Les mer om behandlingen av PTSD på www.modum-bad.no. Klikk deg inn på angstlidelser.
 

Share Button
Print Friendly and PDF