Vi skal gjøre noe vi faktisk er livredde for. Hver dag! Å skrive en artikkel i Badeliv var mitt valg – i dag. Og det er litt av en utfordring å tro at jeg skal kunne skrive noe du vil finne interessant…

Men, jeg får trøste meg med at hvis du ikke synes det, kan det jo hende at en annen gjør det. Det er sånn man må tenke har jeg lært, det er ikke hver gang alt går galt og ikke hele tiden.

Egentlig er hele dagen og hele oppholdet ett eneste stort adferdseksperiment. Det gjelder at du ikke mister motet, og å vite at du ikke har gjort det selv om det føles slik.
Du tenker kanskje at det er lettere sagt enn gjort? Nei, egentlig ikke.
Det er på de dårligste dagene jeg har gjort de beste jobbene.
Og det er det hele Eksperimentet handler om; Vi får prøvd ut i praksis om våre forestillinger stemmer eller ei.
Etter hvert må vi gi oss for påstanden om at ”det var nok bare en god dag”.
Etter hvert forstår man at det virkelig har noe for seg – å adferdseksperimentere – det var ikke nødvendigvis en god dag, men det hender den blir det. Slikt lærer man av.
Og hvis du har en riktig dårlig dag og slett ikke føler for trimmen, men mest av alt føler for å stå litt utenfor – ikke gjør det. Bjørnar – trimlederen – finner på så mye enkel moro, at du bare ikke kan la være å le.
Modum Bad er en flott institusjon, men de hadde ikke fått det til uten oss. Med andre ord; du må virkelig satse selv.

Her har jeg grått, her har jeg ledd, her har jeg vært likegyldig. Ikke en eneste følelse har vært forkastelig. Verken i mine eller mine terapeuters øyne.
Og hver minste detalj i løpet av dagen har jeg notert meg som et adferdseksperiment.

Jeg sitter som leder i pasientrådet, i kveld tok jeg min første ridetur, nå skriver jeg altså på en artikkel, jeg var på flytur i sommerferien, tar toget til og fra Vikersund, shopper i storbygater, småprater med bankfolk og planlegger en forretningsplan og å blir med i besøkstjeneste.
Du tenker kanskje at hva gjør jeg som angstpasient på Modum Bad da?
Mitt høyeste ønske er at du virkelig tror at du kan til det du drømmer om du også, for sannheten er at mitt aller første adferdseksperiment var å våge å gå de få meterne fra hovedinngangen bort til travbanen………..
Det er de viktigste meterne jeg noensinne har tatt. Det er utrolig hvor langt jeg faktisk kom ved å ta de første skrittene.

Lykke til, kjære medpasient!

Hilsen Hilde i angstgruppa

PS. Det er forresten litt skummelt å være lykkelig også, så det skal jeg notere meg på adferdstreningen for morgendagen

Badeliv nr 4/2005